Siden da har de tre spilt konserter basert på prosjektet både i Norge og Tyskland, men aldri i Tromsø.
8. august åpner de Tromsø Jazzfestival på Kulturhuset.
– Det som er ekstra morsomt, er at Ketil og jeg har jobbet med hverandre i 20 år, men vi har aldri spilt sammen i Tromsø. Det nærmeste vi har kommet hit, var under Festspillene i Harstad for om lag 10 år siden. Derfor synes jeg det er veldig fint at tromsøpublikummet får ta del i samarbeidet med ham, som har vært en svært viktig del av karrieren min, sier Drecker.
Fikk selvtillit
Bjørnstad og Dreckers samarbeid startet i forbindelse med bestillingsverket «Grace», basert på poetens John Donnes tekster, til Vossajazz i år 2000.
LES OGSÅ: Slik blir årets jazzfestival
Verket resulterte i et album ved samme navn, og siden da har de samarbeidet på fire utgivelser.
– Det har vært en utrolig bra skole for meg å jobbe med Ketil, som også er min nære venn. Da vi jobbet med «Grace» nedskalerte vi etter hvert besetningen fra en kvartett til en duo, bestående av oss to. For meg som kom fra et synth-pop-band var det ganske vågalt å gjøre, sier Drecker og fortsetter:
– Når vi samarbeider er det Ketil som skriver melodiene. Jeg er bare vokalist og formidler. Å bare stå der og formidle og sette søkelyset på teksten har gitt meg utrolig mye selvtillit som artist. Han har vært en læremester for meg i mange år, spesielt når det kommer til å sette musikk til dikt. Uten ham hadde jeg aldri laget «Rocks and Straws» eller «Revelation For Personal Use».
Albumene er begge basert på Arvid Hanssens dikt.
Reiste helt fra USA for å se tromsøbandet
– Da jeg fikk bestillingsverket «Rocks and Straws» ville jeg ringe ham med engang, og tenkte ofte «hva ville Ketil gjort her». Det å lære seg å tolke dikt melodiøst er et fag hvor han virkelig er en virtuos, sier hun og forteller at hun skal opptre under Bjørnstads 50-årsjubileum som musiker på operaen, også det i august.
Føler seg beæret
Da Drecker fikk forespørsel om å være med på «A Suite Of Poems», samtidig som hun var på turne med a-ha i 2016, var hun ikke vanskelig å be.
Hun startet å øve med en gang, slik at hun var klar til å gå inn i studio med Bjørnstad.
– Det som er med Ketil, er at man stort sett gjør alt i ett «take» når man kommer inn i studio. Det er toppen spilt inn i løpet av to ganger, så da gjelder det å være forberedt og følge godt med, sier Drecker.
Det var likevel en såpass attraktiv jobb at det var enkelt å takke «ja».
Da Julie (31) skulle skrive personlige tekster måtte hun spørre Lisa (27) om hjelp
– Jeg føler meg beæret for å være en del av dette. Lars og Ketil har kjent hverandre i årevis og har snakket lenge om å lage dette prosjektet. De hadde mange vokalister å velge mellom. Heldigvis landet de på meg. I tillegg er det stort at platen er gitt ut på ECM Records, et legendarisk tysk plateselskap.
Møttes i fylla
Sangene på platen, som skal fremføres under jazzfestivalen, er basert på 13 dikt som tar utgangspunkt i 13 ulike hoteller i ulike byer i verden.
– Følelsen i tekstene relaterer jeg meg godt til. Spesielt den fra København. Den minner meg om første gang jeg bodde på et hotell, da jeg var i Oslo med mamma under prøvefilmingen av «Søsken på guds jord». Mamma synes det var så deilig å bo på hotell, og da så jeg henne på en helet ny måte. Da jeg sang den inn minte teksten meg om den følelsen jeg hadde da.
Bel Canto lager musikk til animasjonsfilm
Dette er dikt Christensen begynte å skrive allerede på 90-tallet og som han jobbet med i mange år fremover.
– Første gang jeg møtte Lars, var et litt uheldig møte i fylla på 90-tallet. Da sa jeg det dummeste jeg noensinne har sagt til noen. Da jeg møtte ham igjen i forbindelse med dette prosjektet, husket han det naturligvis. Hva jeg sa vil jeg ikke si, sier Drecker.
– Som å få melding av julenissen
For artisten er fan av forfatteren, som blant annet er kjent for verkene «Halvbroren» og «Beatles»
– Jeg elsker forfatterskapet hans. Jeg var starstruck da jeg traff han og fikk hjertebank og klamme hender. Likevel, det som er morsomt når man møter så store kunstnere, er at vi alle bare er mennesker, og knapt nok det. Med de flosklene og feilene vi har. På julaften fikk jeg en melding fra Lars akkurat da jeg åpnet boken hans «Byens spor: Maj». Det var som å få melding fra julenissen. Han skriver så utrolig godt, uansett om det er i bøker eller på meldinger, sier Drecker.
Han skal avslutte årets Rakettnatt: – Denne kvelden blir noe helt spesielt
– Når vi korresponderer med hverandre på e-post skriver både Lars og Ketil så vakkert og poetisk at jeg får prestasjonsangst. De hater begge emojis, så det kan jeg ikke bruke. Da må jeg finne noe annet å skrive i stedet. Noen ganger tar det flere dager før jeg tør å svare dem, sier Drecker og ler.