Feedback treffer Benjamin Mørk i studioet på Tvibit, som han deler med ekteparet Aggie Peterson og Per Martinsen – alias Frost og Mental Overdrive.
Dagen før opptrådte den allsidige artisten i Harstad, under Festspillene i Nord-Norge, sammen med Rimfrost teaterkompani. Der står Mørk bak musikken i forestillingen som omhandler forliset av fiskebåten «Utvik Senior».
– Jeg har laget musikk for mannskor og VHF, sier Mørk – og plukker en gammel radio, av typen man finner om bord til sjøs, opp fra studiopulten.
Som soloartist har 29-åringen dog beveget seg bort fra elektronikken, og virkelig gått analogt med sitt selvutviklede konsept «mekanisk piano». Studioet domineres av et flygel, som Mørk har modifisert. Om han ikke allerede jobbet som musiker, kunne han bokstavelig talt ha titulert seg som pianomekaniker.
– Dette er Ivars Jensaas (gründer av instrumentbutikkene Ivars Musikk, journ.anm.) sitt gamle flygel. Det er lakkert i blå Volvo metallic av ordentlige billakkerere – noe som passer en ekte senjaværing som meg ypperlig. Dette har jeg modifisert til eget bruk.
– Du kan vel ikke dra med deg dette beistet til alle steder du holder konserter?
– Nei, jeg mikker opp pianoet som står der jeg skal spille. Jo dyrere pianoer det er snakk om – jo mer murring blir det fra eierne, hehe.
Det mekaniske pianoet er eneste instrument på EP-en «Resignasjoner I-IV», som kom ut tidligere i år. Konserter med det nye pianokonseptet har det foreløpig ikke blitt mange av for Benjamin Mørk.
– Jeg spilte på Kråkeslottfestivalen for to uker siden, som var et comeback for min del. De siste årene etter jeg var ferdig på Musikkonservatoriet, hvor jeg har drevet med elektronisk musikk, har jeg ikke spilt solokonserter. Nå skal jeg begynne å spille live igjen.
– Ble ikke du plukket ut til å spille under Northern Expo på Svalbard i fjor høst?– Ja, men det var en sånn lukket greie med kun sure bransjefolk i publikum, hehe. Nei da, det var god stemning, og jeg fikk knyttet en del kontakter – som blant annet har resultert i en spillejobb under Varangerfestivalen nå i august. Jeg gleder meg aller mest til å se Hellbillies, som spiller på onsdagsprogrammet under Varangerfestivalen.
LES OGSÅ: – Jeg satt en måned og øvde med polvotter på!
– Du spiller også under Tromsø Jazzfestival og Oslo jazzfestival. Hva var historien rundt hvordan du ble plukket ut til sistnevnte?– Jeg sendte inn en demo til en slags «prøv lykken»-opplegg i regi av Oslo Jazzfestival. Da jeg ble booket trodde jeg samtlige tolv i konkurransen hadde blitt plukket ut til å spille under festivalen, men det viser seg at over hundre artister søkte.
– Hvordan forklarer du konseptet mekanisk piano, til oss som ikke er pianister?– Det finnes lyder inne i pianoet, som man ikke nødvendigvis hører når lokket er på. Jeg forsterker disse lydene fra tangentene, pedalene, og mekanikken som flytter på seg inne i pianoet.
– Du forsterker på en måte «ulydene» i pianoet, som alle andre prøver å fjerne?– Ja, det kan du godt si. På denne måten kommer man tettere på instrumentet og utøveren. Dette er en helt ny «approach», og jeg godt kunne ha stått foran et doktorgradspanel, for å forklare hvorfor dette er helt fundamentalt ny måte å spille piano. I tillegg er det artig å spille på denne måten.
– Er du selv nødt til å spille på en annerledes måte, for at dette skal fungere?– Ja, absolutt. Alt man gjør med pianoet får konsekvenser, på denne måten. Man må for eksempel tenke over når og hvordan man slipper tangentene – som et rytmisk element. Man må tenke over at disse lydene blir en del av musikken, så det er mange hjerneceller i sving på én gang. Målet er uansett at lydene skal låte som en naturlig integrert del av musikken – som det jo faktisk er.
– Hvor kom idéen om mekanisk piano ifra?
– Det var delvis et uhell, men jeg plukket opp idéen fra Håkon Gebhardt. Jeg spilte sammen med blant andre Håkon under Stumfilmdager for en del år siden, og han hadde laget sine egne mikrofoner til banjoen og diverse andre instrumenter. Inni sånne gamle bursdagskort finner det små høyttalere, som spiller «Happy Birthday», eller whatever om man åpner kortet. Disse hadde han loddet om til små mikrofoner.
Så jeg dro rett til Brio, kjøpte ti sånne bursdagskort, og begynte å leke meg med å plassere disse mikrofonene rundt omkring inne i pianoet mitt. Jeg hadde egentlig ikke noen idé om dette med mekanisk piano. Det var mer som et heldig uhell mens jeg egentlig prøvde å ta opp «vanlig» lyd i. Det er først det siste året eller to jeg har utviklet navnet og konseptet mekanisk piano.
– Hva er konseptet bak EP-en «Resignasjoner I-IV», der du spiller selvkomponerte stykker på mekanisk piano?– Jeg ville bruke et helt akustisk, enkelt oppsett, til klassisk musikk. Det er fire pianostykker som uttrykker forskjellige måter å gi opp, rett og slett. I og med at jeg bruker tall på stykkene var det mulighet for en oppfølger, som jeg har begynt å spille inn, og slippes til høsten.
LES OGSÅ: – Vi kaster oss ikke på gjenforeningsbølgen, som mange andre festivaler
– Hva inspirerte denne musikken om å «gi opp»?– Alle kjenner følelsen av å gi opp – som er noe man ofte gjør i musikkbransjen, hehe. Musikken speiler erkjennelsen av at man bør stoppe opp, gå videre, og heller gjøre noe annet. Alle artister bør ha en sånn skjorte som Mohamed Salah, med påskriften «Never Give Up».
– Hva bringer fremtiden, i tillegg til ny EP og festivaljobber?– Jeg planlegger et album til neste år, der jeg tenker å ta flere elementer og maskiner i bruk.
– Så du har ikke helt gitt opp den elektroniske musikken du holdt på med i noen år?– Nei, den elektroniske musikken vil flyte inn i konseptet jeg har nå. Jeg hadde aldri kunnet produsert musikken jeg lager nå, uten å ha jobbet tre-fire år med elektronisk musikk, disko og whatever. Så plata blir på en måte «full sirkel», som blir jævlig godt. Det blir litt som å komme i mål, tror jeg.