Det hersker ingen tvil om at Sondre Justad trekker en god del publikummere når han spiller konsert. Det er nok derfor ikke tilfeldig at han i fjor avsluttet Buktafestivalens siste dag, og i år skal gjøre det samme under Rakettnatt.

Førstnevnte festival spilte han også på i 2016, den andre i 2017.

– Konserten på Rakettnatt skal bli noe helt spesielt. Vi ønsker det skal bli den viktigste og beste kvelden av alle. Likevel trengte jeg noen dager til å takke ja da jeg ble spurt om å spille.

– Hvorfor?

– Vi har spilt her de siste tre årene. Da jeg spilte her sist, sa jeg at det ble en stund til neste gang, da jeg ikke har lyst til å gjenta meg selv.

Vil ut blant publikum

Forrige helg var derfor Justad i Tromsø for å sjekke ut Stortorget og de mulighetene som ligger der.

– Når folk kommer på konsertene mine, vil jeg at de skal oppleve det de ser som nytt. Vi kommer derfor til å gå «all in» og prøve noe som vi ikke har gjort tidligere.

Justad er kjent for å gjøre mye ut av sine liveopptredener, under fjorårets Bukta-konsert klatret han opp på en stige, midt ute blant publikum. Dette kun kort tid etter at han hadde gjort det samme under en annen opptreden og ramlet ned med hodet først.

– Det pleier egentlig å gå fint. Årsaken til at det gikk litt dårlig den ene gangen var at jeg hadde mye adrenalin og overtenning som fikk litt for stor plass. I ettertid pustet jeg litt dypere og hadde mer kontroll.

– Så du har tenkt deg ut igjen denne gangen?

– Det blir en overraskelse, men jeg liker å komme meg ut blant publikum og synes det er viktig å komme tett på.

Takknemlig publikum

VIL OVERRASKE: Artisten er opptatt av at de som ser han igjen og igjen skal få oppleve noe nytt. Foto: Geir Barstein

I løpet av sommeren har Justad om lag 24 konserter rundt om i landet, på små og store steder.

– Jeg er opptatt av å være ute i landets «krinker og kroker». Produksjonen skal ikke være så stor at den ikke gjøre det mulig å besøke de mindre stedene. Vi har en egen trailer og er 15 stykk når vi reiser, men den reiser vi med uansett hvor vi drar. Folk skal få en lik opplevelse uansett hvor de bor, sier Justad og fortsetter:

– Siden jeg selv er oppvokst på et lite sted i Lofoten har jeg sett artister gjøre forskjell på steder etter hvor store de er.

– Hva er den største forskjellen på å spille på store festivaler i Oslo og mindre steder?

– Publikum. På de mindre stedene kan det være den største begivenheten det året. Det finnes derfor ikke et mer takknemlig og hengivent publikum enn de på små steder. I Oslo er det nok kanskje litt mer blaserte.

Drar dem inn

– Tromsøpublikummet er nok også minst like hengiven og nok en gang skal du avslutte en stor festival her. Hvordan føles det egentlig å være sistemann ut?

– Selv om det også er et stort ansvar å åpne en festival kjenner jeg både på ansvaret, men også en ærefrykt. Den største forskjellen er likevel at folk er mer varm i trøya når du spiller sist.

– Hvor liker du best å spille, klubb eller festival?

– Det har hver sin kvalitet, definitivt. Det er helt rått med klubbkonsert, men publikum er i en egen sone når de er på festival og har kanskje sluppet tak i bekymringene en hel dag. I tillegg kan det være folk der som aldri har hørt musikken min. Da kjenner jeg på muligheten til å dra dem inn i universet mitt. Fra dag én har jeg vært hakket hvassere og mer rocka live enn på plate, noe som ofte kan overraske folk.

Plikt til å prate

I tillegg er Justad opptatt av å kommunisere med de han spiller for. Mange har kanskje derfor lagt merke til at han er glad i prate fra scenen.

– For meg er samspillet med dem som hører på meg viktig og jeg liker å ha kontakt med folk. Det fører til at jeg snakker mye, så av og til sier bandet mitt at de ikke skjønner bæret av hva jeg babler om.

– Hvorfor har du så mye på hjertet?

– Det er viktig for meg å snakke til masse folk for og om saker jeg brenner for. Ofte snakker jeg om klima. Jeg synes det er viktig at vi hører på «kidsa» og kutter ned på CO2-utslippene våre. I tillegg kan det hende jeg også snakker om flyktningkrisen og medmenneskelighet.

– Føler du en plikt til å snakke når så mange hører på deg?

– Jeg har alltid kjent det som en plikt, om jeg står på scenen eller ikke. Dette med å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. I fremtiden vil jeg også kanskje gjøre det på flere arenaer.