Musikkintervjuet: 666

De var brua mellom punk og black metal – 38 år senere slippes endelig «debutplata» av amerikansk selskap

– Det føles ganske absurd, innrømmer grunnlegger av 666, Alf Krogseth.
Fra venstre: Dag Erik Salsten, Knut Nilsen og Alf Krogseth viser frem «666»-plata, med opptak fra 1982 
        
            (Foto: Helge Skog)

Fra venstre: Dag Erik Salsten, Knut Nilsen og Alf Krogseth viser frem «666»-plata, med opptak fra 1982  Foto: Helge Skog

Året er 1982. Alf Krogseth forlater Tromsøs punknestorer Norgez Bank. Han får med seg «Banken»-trommis Knut Nilsen for å stable sammen et band som, på alle måter, skilte seg kraftig ut i samtiden.

– Jeg oppdaget et lite band som het Venom, og må innrømme at jeg falt for imaget og alt sprengstoffet de svidde av på scenen. På denne tida kunne man virkelig provosere med å være satanist, selv om ingen av oss i bandet hadde et religiøst bein i kroppen, sier Krogseth.

Musikken til 666 var inspirert av Motörhead, AC/DC og nevnte Venom, men bandet passet ikke inn i noen etablert sjanger.

– Flere har omtalt 666 som Norges første black metal-band, men rent musikalsk sett er vel ikke dét helt korrekt?

– Rå-rock var et begrep som ble brukt. Jeg ble veldig opptatt av at 666 skulle spille fort, selv om ingen av oss akkurat var virtuose musikere. Vi omtalte riktig nok musikken vår som black metal, men Mayhem og den greia som kom noen år senere lignet jo verken på Venom eller 666, sier Krogseth.

LES OGSÅ: Musikkintervjuet: Bjarte Lund Rolland, Kvelertak

– Jeg mener at 666 var broen mellom punken og black metal. Bandet var en slags hybrid, påpeker 666-manager Dag Erik Salsten.

666 avbildet i september 1982. Fra venstre: Knut Seppelæ, Bjørn Helberg, Knut Nilsen og Alf Krogseth.  
        
            (Foto: Dag Erik Salsten)

666 avbildet i september 1982. Fra venstre: Knut Seppelæ, Bjørn Helberg, Knut Nilsen og Alf Krogseth.   Foto: Dag Erik Salsten

666 sitt visuelle sceneuttrykk besto av store hjemmelagde oppnedkors, ekte dyreblod og en likkiste fylt med hjemmelagde bomber og diverse pyroeffekter.

– Vi tok alt vi fikk av spillejobber, og holdt blant annet konsert på ei messe i Tromsøhallen klokka 12 en lørdags formiddag, sier Krogseth.

– Folkene på messa fikk litt sjokk, for å si det sånn, humrer trommeslager, og eneste konstante bandmedlem, Knut Nilsen.

– 666 kulminerte vel egentlig da vi spilte under Festspillene i Harstad i 1983, da både brannvesenet og politiet rykket ut etter naboklager på volumet, og at det veltet røyk ut av vinduene som følge av all pyroen. 666 hadde tross alt vår egen pyro-ansvarlig, i «TP» (Trond Peter Stamsø Munch, journ.anm.), sier Krogseth.

– Men 666 drev aldri på med liksminke, kirkebrenning, eller noe av det der. Det kom senere, med andre band, påpeker Salsten.

– Ja, man kan si mye om generasjonen med svartmetallere som kom etter oss, men noen utpreget humoristisk sans hadde de ikke, sier Krogseth.

LES OGSÅ: Daniel Romano: Tett på en kreativ tornado

Vi spoler fram til høsten 2020. Det amerikanske metal-selskapet Nuclear War Now! gir ut den selvtitulerte platedebuten til 666.

– At en amerikansk label kommer på banen for å gi ut 38 år gamle opptak av 666 – det høres jo nesten litt ko-ko ut?

– Ja, det føles ganske absurd. Jeg kan ikke gjøre annet enn flire, men selvfølgelig er det også kult. All ære til Dag Erik som har jobbet med dette, sier Krogseth.

 

Salsten er, sammen med plateselskapet, arkitekten bak plateutgivelsen med 666. Opptakene fra 1982 som nå gis ut av det amerikanske selskapet stammer hovedsakelig fra konsertopptak som Salsten hadde tatt vare på, og spredte rundt via CD-kopier rundt årtusenskiftet.

– Det har bygd seg opp en myte om 666 i den internasjonale metal-undergrunnen. For plateselskapet var det veldig viktig at plata skulle både se og høres ut som 1982. Amerikanerne var også helt klare på at de skulle trykke opp en av sangtekstene på ryggen av T-skjortene – på nordnorsk, sier 666-manageren.

– Dette er jo et klapp på skuldra til Alf, Knut og resten av gjengen. Og det viser jo at 666 gjorde noe bra den gangen, når noen vil gi ut dette albumet nesten 40 år senere, legger han til.

LES OGSÅ: Musikkintervjuet: Dagny – Jeg tror ikke at jeg er noe!

– Mitt inntrykk er at 666 har høstet langt mindre anerkjennelse enn Norgez Bank, både i Tromsø og Norge for øvrig. Hva tenker dere?

– Jeg vet ikke. Det er mulig at greiene 666 holdt på med rett og slett ble for ekstremt for mange. Vi hadde jo uansett ikke noen langsiktige planer, eller noe, sier Krogseth.

– Det var vel ikke akkurat anerkjennelse vi tenkte mest på i 82-83, humrer Nilsen.

– Da Håvard Rem viet et helt kapittel til 666 i boka «Innfødte skrik: Norsk svartmetall», anerkjente han at bandet vårt var først ute med satan-imaget og tekster på norsk, selv om musikken til 666 låter helt annerledes enn svartmetallen som kom senere, sier Krogseth.

– Og dét likte ikke Varg Vikernes. Han rykket jo ut i Dagbladet, og slang dritt om 666, skyter Salsten inn.

– Ja, Rem dro bort til fengselet og snakket med Vikernes etter at han hadde intervjuet meg. Og at vi klarte å irritere han, det er helt i orden, gliser Krogseth.

Originalutgaven av 666 hadde en begivenhetsrik, men kort «karriere». I desember 1983 fikk Krogseth sparken fra bandet han startet opp halvannet år tidligere, og 666 la raskt både gitarer og oppnedkors på hylla.

– Det var en ganske hektisk periode, sier Knut Nilsen – før samtlige rundt bordet bryter ut i latter.

– Det blir jo ikke mer Spinal Tap enn å få sparken fra sitt eget band, fordi resten av gutta finner ut at de skal spille flinkis-metal. Da var det godt å bare lene seg godt tilbake, og se bandet implodere. Man skal ikke kimse av skadefryden, sier Krogseth.

– Jeg tror 666 ville ha implodert ganske raskt uansett. Folk hadde andre interesser, og det var vel kun «Bønna» og meg som fortsatte å spille musikk etter tida i 666, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Tar nytt Hamsun-prosjekt til scenen og albumformatet

I tillegg til Krogseth og Nilsen spiller Knut Seppelæ (gitar), Bjørn «Bønna» Helberg (bass/vokal), og Tom Arne Hermansen (vokal) på konsertopptakene som nå gis ut på vinyl for første gang. Samtlige låter er hentet fra konserter på Sommerlyst, Mortensnes og Draugen-festivalen.

Helberg, Hermansen og Nilsen har også holdt 666 i live gjennom sporadiske konsertopptredener, i kjølvannet av gjenforeningen under «Naar de døde vaagner»-konserten på Tromsø Kulturhus i 2012.

– Vi skal faktisk gi ut en singel med «nye» 666 i oktober, sier Knut Nilsen.

– Hva synes du egentlig om at 666 har gjenoppstått uten deg i bandet, Alf?

– Det har jeg ingen problemer med. 666 er et lukket kapittel for min del, og er ikke noe jeg har lyst til å holde på med. Jeg synes det er topp at guttene har det artig, og de har med seg fine folk i (gitaristene, journ.anm.) Harald Amundsen og Håvard Stangnes.

– Alf fikk tilbud om å være med i bandet igjen, men vi fikk inn to unggutter da han sa nei. Nå holder 666 på fordi vi har det gøy, og får tilbud om å spille rundt omkring. Vi har vel faktisk spilt flere ganger live med det nye 666, enn det gamle, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Tjukkas-rock fra to snurrige planter

«666» kan bestilles på nettet fra plateselskapet i USA, og vinylplata kommer i norsk distribusjon senere denne høsten. Albumet kan også strømmes via Bandcamp.