– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilket fonogram tar du med deg?– «A Brief Inquiry Into Online Relationships» (2018) av The 1975.

– Jøss, det var et rimelig ferskt album. Men her er det selvsagt ingen regler, så hvorfor akkurat denne?– Ja, jeg tenkte umiddelbart at det hadde vært kult med noen sånne storselgende klassikere med masse hits, så det hadde vært lett å ta «Off the Wall», «Bad» eller «Thriller» med Michael Jackson eller noen punk/hardcore-klassikere, men jeg er rett og slitt litt dårlig på å høre på sånne etablerte classics. Tenkte også at noe The Beatles hadde vært kult, for jeg så nylig den ganske teite filmen «Yesterday», og når man hører de låtene, og tenker på hvor mange de har inspirert, kunne selvsagt også vært noe å dykke mer ned i.

– Det er ikke så mye å krangle på når det kommer til hit-teften til Michael Jackson og The Beatles, nei.– Det er i hvert utrolig mange å krangle med da, og det orker jeg i hvert fall ikke!

– Haha! Godt poeng. Men hvorfor denne 1975-plata?– Nei, altså, jeg hørte litt på den i 2016 uten å komme skikkelig gjennom den, og så begynte jeg å høre på den på nytt nå i oktober i høst, og klarer ikke å gjøre meg ordentlig ferdig med den. Dessuten tror jeg det er en fordel at de veksler så mye mellom forskjellige genre, at den vil passe til en rekke sinnsstemninger. At den er såpass lang som en time gjør at den nok er ganske slitesterk også.

– Har du hatt noen musikalsk mentor?– Ja, jeg har for så vidt hatt mye musikk i familien, og da vi var på ferie hos bestemor og bestefar i Tromsø, hørte vi alltid mye på Odd Nordstoga og Evert Taube, og det var fint, men det er ingen i familien min som har levd av å spille. Det har nok ikke strukket seg særlig lengre enn til en og annen nachspiel-gitarist.

– For min egen del har det vært kult å være i Tromsø og møte folk og høre på tips fra dem jeg selv har sett opp til i musikkmiljøet i byen. Så CC (Carl Christian Lein Størmer, red.anm.), Truls Norbye og sånne typer har dytta på meg masse jeg ellers ikke ville hørt, fra klassisk punk og hardcore og masse annet nytt og gammelt.

– Det slår meg at mange av referansene du nevner her er ganske langt unna det dere driver med i LÜT.– Ja, jeg ser den. Jeg tror det skyldes at de forskjellige genrene gir meg forskjellige vibber. Når det kommer til hard rockmusikk handler det for meg mer om energi, en slags udefinerbar følelse, og helst live, at man bare står der på Bastard Bar, eller hvor det måtte være, og bare være der og gi seg helt til musikken.

– Hva er det aller beste du noen gang har sett live, da?– ABBA på Bastard Bar i 1975. Men da het det vel Middagskjelleren?

– Haha! Ja, bortsett fra at du ikke var født, og at det har ikke skjedd.– Men tenk så fett det hadde vært! Rene drømmekonserten, spør du meg. Se det for deg, da! Bastard med litt bedre akustikk, også det bandet, med de kostymene, og de låtene, og den minimoogen (en analog synthesizer, red.anm.). Også står de der og spiller «SOS»! Men det hadde sikkert kosta 150 millioner å få dem dit. Dollar!

– Men det hadde nok blitt utsolgt! Noe du har sett på ordentlig, da?– Da sier jeg Isah. Jeg var på by:Larm i 2020, og vi spilte torsdag, den dage covid-19 liksom «kom», og selv om ingen hadde snøring på hva som skjedde, var det ei slags uggen stemning i lufta. Så dro vi på Sentrum Scene, der Isah hadde en diger og påkosta scenerigg, foran et stappa lokale på 1800 mennesker. Så kommer han ut der, litt sånn høy på seg selv-aktig, tenkte jeg. Men så viste han å levere varene som bare det, og attpåtil fremstå som jævla jordnær og fin type, og med kjempefine låter. Der og da tenkte jeg at han der, han har jeg lyst til å møte og holde litt rundt. Haha!

– Haha! Nydelig. Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet noen andres låt, da?– «Lay All Your Love on Me» av ABBA.

– Der var de igjen! Fortell!– Det er jo ABBA, da. Det som er så fantastisk med dem er hvor forut de var på bruk av elektronikk og produksjon, og hvordan de kom opp med alle ideene og pumpet ut låter av så høy kvalitet. Også er det så fint å spille ABBA-musikk selv, så det er jo noe eget med det. Samt at royalties-pengene hadde vært fine å ha. Og, du! Jeg spiller ikke så mye bass, men jeg prøvde å spille bass til akkurat denne, og det var så deilig, skal jeg si deg!

– Haha! Jeg har ikke prøvd, men velger å stole på deg! Du får med deg et hjelpemiddel ut på øya. Hva tar du?– Det er litt forutsigbart, og selv om jeg ikke orker å være han smartass-fyren som har med en kniv, må jeg likevel ha tannbørste, for jeg blir helt uvel bare ved tanken på ikke å pusse tennene. Også er det ei tropisk øy i hodet mitt, og da trenger jeg ikke masse klær heller. Tropisk vær, rene tenner og bra musikk på anlegget. Det må jo bli helt topp Granka-stemning!