På en øde øy med Egon

Tom Waits til Buktafestivalen nå!

HENRIETTE MYRLUND (32) Yrke: Kommunikasjonssjef i Buktafestivalen og spillutvikler.
Henriette Myrlund er ikke en klassisk «nynner», men når Ennio kommer til landet, gjør hun alltids et hederlig unntak. 
        
            (Foto: Kjetil Karolius aka «Drømmemannen»)

Henriette Myrlund er ikke en klassisk «nynner», men når Ennio kommer til landet, gjør hun alltids et hederlig unntak.  Foto: Kjetil Karolius aka «Drømmemannen»

– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilket fonogram tar du med deg?
– Da tar jeg debutplata til Tom Waits.

– Aiaiai! «Closing Time» er jo en flat klassiker, på alle måter. Men hvorfor akkurat denne?
– Vanskelig å si, men akkurat nå var det den som poppet opp, så da blir det den, for den bare traff meg så hardt første gang jeg hørte den.

– Da husker du kanskje også anledningen?
– Ja, jeg hadde jo et forhold til Tom Waits fra før, som jeg hadde hørt en del på allerede på videregående. Men det var mer den sære varianten av ham, med den grove og velkjente stemmen. Og så, jeg tror det var i 2006, fikk jeg hele diskografien hans i julegave av mannen min, det var intet mindre enn 25 CD-er, og da begynte jeg å høre også på de tidlige platene, der han synger kjempefint og helt annerledes.

 

– Amen. Det er jo nesten to forskjellige artister. Men for en gave, og ikke minst, for en fantastisk snill mann du har, da!
– Hehe. Ja, en drømmemann. Han visste jo at jeg likte en del av de nyere tingene, så nå skulle jeg få alt. Han skal i grunn ha takken for mye av musikken jeg har oppdaget og hører på den dag i dag. Jeg forbinder forresten denne plata med jul, jeg spiller den alltid når det nærmer seg jul.

– Tom Waits og jul er knall! Han skrev jo «Christmas Card from a Hooker in Minneapolis» og har også spilt inn «Silent Night».
– Der ser du! Men for meg har det å gjøre med at jeg studerte spillutvikling på Hamar, og når det nærmet seg eksamenstid, satte jeg alltid på denne plata. Så jeg kobler den alltid til desember, julestemning og å være alene på hybelen.

– Jeg klarer aldri å bestemme meg for hva som er den beste låten på skiva, der det står mellom «I Hope That I Don’t Fall in Love With You» og «Rosie». Har du en personlig favoritt.
– Hmmm … jeg tror min er «Ol’ ’55», den første låten på hele plata, er det ikke?

– Det er det. Og det ble også den eneste singelen fra skiva, så valget ditt er både bra og klokt. Kan du ikke be booking-gjengen i Bukta om å booke Tom Waits, da? Det hadde solgt masse billetter!
– Hahaha! Jo, det hadde vært helt sykt gøy. Men det kunne ikke vært i Telegrafbukta, for det måtte ha vært i en røykfylt liten pub, der det eneste man solgte var whisky og sigarer.

– Sukk. Det hadde garantert solgt ut! Hva er det aller beste du noen gang har sett live, da?
– Ennio Morricone på Telenor Arena i Oslo i forfjor.

– Dæven, du var der, ja! Fantastisk! Fortell!*
– Nei, det var jo mannen min igjen, da. Han står for masse av driven for å dra på konserter, så han og broren skaffet billetter med én gang de ble lagt, som ga oss fantastiske plasser, på rad fire, og dermed slapp vi å se konserten på storskjerm. Så bare kommer han stagganes ut på scenen, så var det hele enorme maskineriet i gang.

– Wow. Leste at det var en slags feiring av 60 år med musikk og 500 filmer eller noe i den dur. Fikk du noen egne favoritter?
– Ja! Har jo hørt en god del på mye av det han har laget, men jeg er ikke akkurat en sånn som sitter eller står og nynner når jeg er på konsert. Men så begynte de å spille temaet fra «The Hateful Eight», og plutselig satt jeg der, da. Og nynnet høylytt, og var sikkert til enorm sjenanse for alle rundt meg. Haha!

– Haha! Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet noen andres låt, da?
– «Vision One» av Röyksopp.

– Det er ganske ny Röyksopp, fra «Junior» eller «Senior»?
– Det er fra «Junior», ja, fra 2009. Og det er Anneli Drecker som synger.

– Kult, da går vi for kortreist kultur. Men hvorfor akkurat den?
– Nei, jeg prøvde å lage en elctronicalåt selv, jeg har spilt piano i mange år, og tenkte det var noe å bryne seg på. Men uansett hvor mye jeg prøvde, hørtes det bare ut som en discolåt, og det ville jeg ikke, og det var da jeg tenkte at jeg heller skulle ønske at jeg kunne laget noe sånt som «Vision One», så da faller valget på den av seg selv.

– Da sender vi deg ut på øya, men du får med deg en fysisk gjenstand i tillegg.
– Da vil jeg ha med meg Nintendo Switch, så jeg ikke kjeder meg i hjel. Men da må jeg ha strøm og et modem, fikser du det?

– Klart det er solcellepanel der! Og modemet skal vi få levert med båt. God tur!