Musikkommentaren:

– VM er arenaen hvor de refuserte Grand Prix-melodiene får en ny sjanse

Fotball-VM er endelig i gang, men nok en gang opplever man ett gigantisk problem med denne fantastiske, globale festen – nemlig musikken.
FOTBALLSANGERE: Herrene «Elg», Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen sto bak Norges foreløpig siste VM-låt i 1998. Oddvar Nygård var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt.  
        
            (Foto: Richardsen, Tor)

FOTBALLSANGERE: Herrene «Elg», Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen sto bak Norges foreløpig siste VM-låt i 1998. Oddvar Nygård var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt.   Foto: Richardsen, Tor

VM er et sirkus, og man må kanskje tåle litt drittlukt om man velger å trå inn i manesjen. Verdens største idrettsarrangement har definitivt fostret noen skikkelige «stinkere» opp gjennom årene.

Den eneste skikkelig bra fotballåten skrevet til et mesterskap, Englands «Three Lions», ble som kjent skrevet til Euro ’96 – ikke VM.

VM er arenaen hvor de refuserte Grand Prix-melodiene får en ny sjanse. Artistene som puster liv i disse låtene er som regel sangerne som klamrer seg til livet på scenen i din lokale pub – ikke dem som topper festivalplakatene år etter år.

Hvis Norge på mystisk vis skulle kvalifisere seg til VM, er det selvfølgelig ikke Kygo, a-ha eller Susanne Sundfør som ville ha stått bak den norske VM-låten. Møljeslagsmålet for å nå mikrofonstativet først ville nok heller ha hatt deltakere av typen Dag Ingebrigtsen, Ketil Stokkan og «Bettan».

Mange av oss sliter fortsatt med senskadene av Norges forrige VM-låt, «Let’s Do It». I 1998 fikk tromsøværingene Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen og tekstforfatter Oddvar Nygård med seg selveste «Elg» på laget, for å lage lydsporet til den norske VM-festen.

Låten fikk så mye pepper, at en runde verbal juling fra kjendiskokk Eyvind Hellstrøm til sammenlikning blir som en å få en post it-lapp fra KrFs Knut-Arild Hareide med påskriften «Jeg er ikke lei meg – bare skuffet».

«Let’s Do It» er farlig, at alle digitale spor av den har blitt slettet fra internett. Folkene bak «Let’s do it» får trøste seg med at låten har evig liv i marerittene til alle fotballfans med hukommelse som strekker seg 20 år tilbake i tid.

Låten har allikevel ett positivt punkt på rullebladet: Den hindret Di Derres «Her kommer Norge» – en redselsfull omskriving av Jo Nesbøs hyllest av sitt favorittlag Molde – fra å bli Norges offisielle VM-sang. Da måtte jo alle med hørsel ha rømt til en annen planet.

Årets foreløpige vinner av den musikalske VM-kalkunen er Spanias kaptein Sergio Ramos. Med sin låt «Otra estrella en tu corazón» (som på norsk betyr «En oter spiste hjertet mitt») leverer den bryteglade midtstopperen ypperlig bevismateriale på hvorfor fotballspillere kun bør underholde med gress som underlag.

BALLGUTT: Spanias kaptein Sergio Ramos, her avbildet under «oppvarming» under landslagets VM-forberedelser, har gitt ut sin egen låt i anledning årets forball-VM. 
        
            (Foto: Manu Fernandez)

BALLGUTT: Spanias kaptein Sergio Ramos, her avbildet under «oppvarming» under landslagets VM-forberedelser, har gitt ut sin egen låt i anledning årets forball-VM.  Foto: Manu Fernandez


At den spanske hærføreren synger som et esel under elskovsakten er kanskje ingen bombe. La oss uansett håpe at verdens sangpedagoger blir skjermet fra mannens kroppslyder. De vil neppe kunne utføre sitt arbeid etter å ha presset knyttnevene gjennom sine trommehinner, i kulturell nødverge.

Selve musikken er enda mer fascinerende. Dette er lyden av en pill råtten sviske rullet i glitter. I stedet for å synge med og klappe i hendene, ender man opp med å forbanne sin egen fotballinteresse. Håndball, basket og vannpolo er riktig nok dørgende kjedelig, men menneskene som liker disse idrettene blir tross alt ikke ofre for kulturell tortur hvert fjerde år.

Jeg regner med at grunnideen bak fenomenet «VM-låt» ble født på styrerommet til turneringas hovedsponsor. Tanken er selvfølgelig å vekke VM-interessen også blant folk som ikke er spesielt interesserte i fotball, som er greit nok. Jeg sliter allikevel med å forstå den antatte koblingen mellom laber fotballinteresse og helt grusom musikksmak.

Det er en fantastisk måned vi har foran oss, og jeg ønsker herved alle lesere et godt og underholdende VM. Bare husk én ting: Fotball-VM er best uten lyd.