Rett lydspor er nemlig helt avgjørende – også når man svinger begeret i høytida. Musikk som alle tolerer, noen elsker, og andre oppdager at de elsker vil løfte festen inn i evigheten. Da vil du i årevis få høre om ditt «legendariske» sjalabais, og oppleve regelrett mas om å invitere på nytt.

Feil musikk kan derimot gjøre festlokalet til et sosialt katastrofeområde. Slike traumer brenner seg fast i netthinnen, og etter en katastrofal fest risikerer man i ettertid å måtte true folk til å stikke nesen innom på neste besøk. Som regel ender julefesten opp med både seiere og tap idet man gjør opp regnskapet dagen derpå, og prøver å huske hva som skjedde:

Klokka 20.00: Gjestene begynner å sige til. Som velkomstmusikk holder du det klassisk, men ikke for klassisk. Juleoratorier og sølvgutter kan man gå i kirka for å høre, men «A Jolly Christmas From Frank Sinatra» gjør derimot alltid jobben. Det er noe trygt og solid ved «Ol’ Blue Eyes» sin baryton, og du gjør en ekstra innsats under velkomsten med å lage cocktails til alle etter at sjampanjeglassene etter tre slurker plutselig er tomme. Men var det gin eller vodka man brukte i en dry martini? Pytt pytt, det smaker sikkert fortreffelig uansett!

Klokka 21.00: For å styre minimalt med matserveringen byr du på tapas. Eller koldtbord, som det egentlig er denne kvelden. Mens gjestene skrøner og småflirer (og skryter av Rema 1000-spekeskinka du på kynisk vis later som er kjøpt på den lokale delikatessesjappa) løfter du stemninga og julepulsen et lite hakk med «Elvis’ Christmas Album». Ja, julemusikken var bedre før i tida! Kongen hikster og skjelver seg gjennom julesviskene, mens du prøver å imponere med en introduksjon av kveldens selvlagde, Elvis inspirert-dessert. Idet du legger ut om alt det gode smøret, fløten og sirupen i Kongens diett blir du avbrutt:

– Er det nøtter eller gluten i dette her? Har du en annen dessert for oss med et snev av allergi?

Så smeller det spørrende fra andre enden av bordet: – Du vet at jeg er laktoseintolerant, ikke sant?

OK. Takk for maten, da. Heldige Elvis, som slapp å oppleve slikt i sin tid.

Klokka 22.00: På tide å få litt fart på «partaiet». Ingenting sprer varmen bedre – og jager bort vonde tanker om hålka du kommer til å slå deg halvt i hjel på under hjemturen – enn litt surfrock fra den amerikanske vestkysten. «The Ventures Christmas Album» sørger attpåtil for kveldens første tilløp til dansing, samt den mest obligatoriske festaktiviteten av dem alle: Å spille luftgitar. Stax-samleren «Soul Christmas» sørger for enda høyere temperatur under julegenseren, mens James Browns «Funky Christmas» virkelig får sving på julebjellene. Dette ble jo skikkelig trivelig, dere!

Midnatt: På dette tidspunktet har nesten alle gjestene flyttet festen inn på kjøkkenet. Ikke fordi de har lyst på mer av den hjemmelagde desserten nesten ingen av dem turte smake på, men fordi du i et anfall av naiv barmhjertighet sa at det var helt greit å røyke under kjøkkenvifta – for å unngå at røykerne forlater festen til fordel for den lokale pubens uteservering på andre siden av gata. Pussig nok viser det seg at nesten alle plutselig har blitt festrøykere – selv han astmatiske naboen som puster og peser som en sprengkåt hvalross hver gang han drar handlenettene opp trappegangen.

Du lokker alle tilbake i stua med febrilsk reklamering for den ekstremt bra DJ-en du har hyret inn for anledningen: Nemlig verten sjøl – hurra! Platesnurringa har du nemlig langt bedre dreis på enn kokkelering. Det spørs bare om kastanjene du rister ut av ermet blir perler for julegrisene i forsamlingen.

Uttellinga kommer øyeblikkelig da du setter på Run-D. M. C.s «Christmas in Hollis». Den lette twerkinga på «dansegulvet» du har ryddet plass til i TV-kroken utvikler seg raskt til en regelrett konkurranse, der Janne, Solfrid og Maiken i febrilske vendinger prøver å overgå hverandre. Dessverre insisterer også Jan-Roger på å vise fram sine «talenter». Heldigvis velter han raskt en potteplante, og blir kommandert ut på kjøkkenet for å finne kost og støvbrett.

Klokka 01.00: – Sætt på nåkka Creedence, førr faen!Du ignorerer de rabiate tilropene fra din arbeidskollega. Han fyren der sovner nok uansett snart i et hjørne av badet, som vanlig. Sentimentale tanker om ekskjæresten presser seg på under Ramones’ «Merry Christmas (I Don’t Want To Fight Tonight)», men fyllemimringen din blir avbrutt av et vaskeekte basketak. Kalle og Laila gir åpenbart blaffen i Joey Ramones oppfordring til julefred, nestekjærlighet og forsoning.

Du må fysisk skille partene, og rekker ikke å nøste opp i halvparten av det gryende sjalusidramaet, der den ene parten blir bedt om å «ta seg en runde rundt kvartalet», før torturistene i Wham sin uutholdelige «Last Christmas» nådeløst avbryter din godt kurerte, smakfulle spilleliste.

Neeeeeeei! To av jentene fra jobben har inntatt den provisoriske DJ-båsen (en gammel kommode pyntet med glitter og to lommelykter), og plugget i telefonene sine. Etter gjentatte lovnader om å imøtekomme deres ønsker om å høre den redselsfulle «Christmas Three» av Lady Gaga «i løpet av festen» får du lurt DJ-spirene bort fra miksebordet. Puh! Musikalsk og mental balanse er opprettet. Etter å ha kommet til bunns i en lang rekke flasker, begynner det riktig nok å bli verre med den fysiske balansen.

Klokka 03.00: Her begynner det å bli en del, eh … hull i hukommelsen. En aura av flatfyll og eim av flatulens truer med å gjøre festen til et reinspikka julehelvete. Men endelig får også du klint litt, da det viser seg at en av gjestene blir like amorøs og mo i knærne som deg, av å høre julelåten over alle julelåter: Darlene Love sin «Christmas (Baby Please Come Home)».

Klokka 05.00: En slapp nachspielstemning har tatt over, og du har nå blitt drittlei av de fleste gjestene. Heldigvis er ingen av dem lenger i stand til å låse seg inn på soverommet eller badet, for å «være litt privat». Brannalarmen går derimot med jevne mellomrom på grunn av all den helvetes røykinga på kjøkkenet. Sist gang begynte den attpåtil å ule idet du var midt inne i en følsom luftgitarsolo til Reverend Horton Heat-versjonen av «Run Rudolph Run».

Idet du oppdager at noen skjødesløst har griset til platecoveret på din førstepressing av «The Beach Boys' Christmas Album» – som du har punget ut en kvart månedslønn for på eBay – koker det totalt over. Du prøver å jage alle på dør, uten hell. Men etter en tur i kjelleren (bokstavelig talt!) returnerer du til festen med en slu plan.

Du inntar DJ-båsen med mord i blikket. Nå skal de faen meg få! Volumet skrus opp til elleve, og «Merry Christmas, Fuck You!» av det japanske punkbandet Jet Boys følges opp av Entombed sin ultrabrutale dødsmetallversjon av «Amazing Grace». Til din skuffelse reagerer de sørgelige restene av besøket kun med forvirring og skuldertrekk. Han fyren fra regnskapsavdelinga som sloknet på gulvet tidligere karrer seg attpåtil opp i knestående, og begynner å headbange mens han brøler «Yeeeeah! Fuck julenissen!»

Du innser at det bare er å slepe seg selv til køys, og håpe at nissene du ikke klarte å jage på dør ikke ettelater seg altfor store skader. Så oppdager du tekstmeldinga søsteren din sendte deg i ellevetida:

«Husk at du inviterte Emma og Fabian på julebaking i morgen formiddag. Begge to gleder seg skikkelig til å komme på besøk til onkel! God natt».