For før i tiden var festivaler et sted der utelukkende superdedikerte musikkelskere frekventerte, der alle sto edru og konsentrerte som tente lys og bare nøt musikken.

Woodstock er et bra eksempel, for ikke å glemme Altamont, Troilltampen og Quartfestivalens seiersrekke. Ikke noe snakking blant publikum eller ukonsentrert rør der i gata, nei!

Så la oss ta festivalen tilbake, la oss friske opp litt i hva som er akseptabel oppførsel og hva vi ikke godtar.

Her følger en kjapp brukerhåndbok for deg som lurer på hvordan du skal te deg på en festival.

1: Lær deg hva en kø erKø-analfabetisme er en tilstand som særlig rammer mennesker der mange av dem er samlet på samme sted, hvor de fleste har samme mål. Siden alle ikke kan få alt de vil samtidig, må de derfor stille seg i kø.

For å komme seg inn på området. For å kjøpe mat. For å kjøpe øl, og dernest for å tisse ut det ølet de har kjøpt og (forhåpentligvis) drukket.

Bevæpnede vakter i naziuniformer ville muligens vært en effektiv kur for å få orden i rekkene, men dette er jo noe vi i snart 75 år har feiret at vi kvittet oss med, så det vil muligens skape bruduljer blant folket, og en unødvendig krass stemning.

Derfor kan følgende huskeregel være verdt å ta med seg inn i festivalidyllen: Du er dessverre ikke så unik som du tror. Det er ikke bare du skal inn. Det er ikke bare du som har lyst på mat og øl og det er ikke bare du som er pissatrengt.

Det er derfor det blir kø. Og da er ditt argument om at akkurat du må rekke akkurat den konserten eller å nå frem til den utålmodige partneren din – dessverre – ikke spesielt unikt eller sympatifremkallende. Nevnte tese kan også anvendes i trafikken.

2. Lær hvem artistene erDu trenger ikke pugge alle tekstene og låtrekkefølgen på debutskiva til den eller de som står på scenen, men det gjør ikke noe om du faktisk sjekker ut på forhånd hvem som spiller, så slipper du å rope deg hes på ønskelåter vedkommende faktisk aldri verken har spilt eller hørt. Og da slipper man indignerte artister og sure, konsentrerte fans.

Er det Robyn, Robyn Plant, Robyn Hitchcock, Robyn von Persie, Robyn Zombie, Robyn Williams, Robyn Hood eller Kristoffer Robyn som spiller? Se, dét er ganske vesentlig.

Skulle det vise seg å være Plant som spiller, og byen du opplever det i er Bodø, har du uansett tapt. Der i gården er det kun Halvdan Sivertsen som synger «Kjærlighetsvisa», eller Jahn Ivar Mini Jacobsen som spiller «Graveyard Paradise» på slurva som kan forvente tente lys og respekt fra publikum.

3. Øl skal drikkes – ikke kastesEt av de rareste fenomen i norsk festivalkultur er aktiviteten «kaste øl opp i lufta for å vise sin begeistring». Vel, slutt med det. Det har alltid vært teit, det er fortsatt teit og det kommer alltid til å være teit.

Øl koster over 150 kroner literen i Norge, og derfor kan du heller kaste hundrelapper opp i lufta, om du virkelig ønsker å vise omgivelsene at du er så rik at du driter penger.

Poenget kommer like godt frem, og de rundt deg vil sette mye mer pris på det. De som likevel insisterer på å gjøre det, fratas for øvrig umiddelbart rettigheten til å stemme på politiske partier som er imot bompenger, da de beviselig har mer penger enn de trenger og fortjener.

4. Det finnes dårlig vær – Det finnes dårlige klærAlle som sier at sjarmen med festival er pissregn, er de samme som sier at sjarmen med hytteliv er et overfylt utedass i 25 varmegrader. Vannklosett er kult. Bra vær er kult. Regn er kjipt. Men av og til kryper temperaturen ned mot frysepunktet og regnet laver ned, og da må du ta grep.

For selv om du har tatovert ansiktet til Cezinando i naturtro størrelse rundt navlepiercingen din, og du brenner etter å vise frem det nye ankelkjedet du har kjøpt i Camden, eller tåringen med yin/yang-dekor du blafrer vilt med gjennom dine knallgule Gucci-flipflops, er det ikke sikkert du ser så lur ut i disse, singlet og hotpants når regnet øser ned og det er fem varmegrader.

Tanken om at dette er et knall sjekketriks kan snarere vise seg å fungere helt motsatt, da scenariet over heller er en ufrivillig plakat til omverdenen om at du er en darwinistisk blindvei, ikke har livets rett og således er totalt uegnet for reproduksjon.

5. Ølholdere er forbudtSelv om den snille tanta eller onkelen, eller den omtenksomme kjæresten din har strikket deg en ølholder, som det står «rock’n’roll» på, er det noe du må nøye deg med å takke høflig for, og så gjemme bort på mørkeloftet.

Ikke fungerer den etter sin hensikt, da ølet bare blir skvulpet dødt for hver bevegelse du gjør med kroppen. Ikke holdes ølet kaldt, da de heller samler opp kroppsvarmt sikkel som renner rett nedi og blander seg med ølet. Også ser det helt dust ut. Du kan like gjerne gå rundt med klappehatt der det står «Festivalus amatoerus stupidos».

Og hvis du tenker at den artige ølholderen og rare hatten din sikkert vil få lokalavisa til å legge ut bilde av deg, er det akkurat dette du skal tenke litt kritisk til. Kom iallfall ikke til meg og klag når samme avis legger ut bilde av deg i en bildeserie om ti år, der du står på svai med en promille på 3,5 og flasher hatten med oransje elefantører og en snabel formet som en hestkuk som dingler i panna. La den ligge hjemme. Eller brenn den i et rituelt bål.

6. Se fremover – se på scenenFor det er der det skjer. De du ser blant publikum som ser frem mot scenen er dessuten mest sannsynlig betydelig mer interessert i det som foregår nettopp på scenen enn de er i å høre på deg, hva du har gjort i sommerferien, hvilke karakterer ungene dine fikk på vitnemålet, hva du skal gjøre på nyttårsaften eller om liktornoperasjonen du gjorde i MDMA-rus i Aiya Napa.

Skulle trangen likevel melde seg, skal du puste med magen, finne en pose, blåse den opp og heller rope meldingene dine ned i den. Etterpå går du ut av festivalområdet og smeller den mot vinden. En hel verden vil takke deg.

7. Vis mobilvett«Dette var bra, dette må jeg ta bilder av og filme, så jeg kan legge det ut i sosiale medier så alle ser at jeg er så unik at jeg har sett Madrugada live», tenker du kanskje. Det er derimot ikke sikkert at de fem hundre skjeve og uskarpe bildene – beyond filter rescue – du har tatt av Sivert Høyem på to hundre meters avstand er noe du vil ta vare på for ettertiden, iallfall ikke målt opp mot de musikalske minnene du heller ville fått av å se på konserten. Hashtag #dustemikkel

8. Vær grei med musikkjournalisterSer du en musikkjournalist med masse buttons av kule band du ikke har hørt om på jakkeslaget, med stilige og svarte bandskjorter, som surmulende står og tar notater, skal du vite at de er på jobb for å glede massene med beske, faktasvake og usaklige slakt av konsertene du selv har elsket.

Denne edleste formen for menneskeliv fortjener derfor en stor klem, et klapp på skuldra og at du kjøper vedkommende ei øl. Gjerne ei bayer av Mackøl, hvis de selger slikt på området.

Sånn. Da er vi klare. God festival!