Sol! Sommer! Surfing! Softis! Super rock’n’roll og stilige Selegrafbukta! Alt på S som er kult!

Da er det endelig tid for litt friluftsaktiviteter for de rock-, sjømat- og musikkglade. Buktafestivalen fortsetter ufortrødent videre, for sekstende året på rad, der sjømat, øl og rock skal skape en kulturell treenighet nedi fjæra, helt sør på Tromsøya.

Men hvem er alle disse artistene, hvilke skiver bør jeg sjekke ut med dem, og hva skal du egentlig se opp for?

Slapp av, den rause, flotte, herlige og innsiktsfulle mannen Egon Holstad har svarene du trenger, og vil hver dag gjennom festivalen guide deg nennsomt gjennom programmet.

For en vaskeekte heidersmann, han derre Egon!

Telegrafbukta

17:00 Spidergawd

De har vært et av de mest produktive rock’n’roll-band i landet de siste seks-sju årene, og rene kvalitetsgarantister for hver enda utgivelse. Siden den raffe debuten «Spidergawd I» (2014) har de hamret ut fem skiver (med titlene «I», «II», «III», «IV», «V)», med 2018 som eneste kalenderår-hvileskjær.

Medlemmene har fartstid i kjente orkestre som Cadillac, Moving Oos, Motorpsycho, Sugarfoot, Stein Torleif Bjella band osv. (Bent Sæther var sågar med i den originale besetningen), men her brygger de sammen et helt selvstendig uttrykk, ikke minst forårsaket av Kenneth Kapstads eminente traktering av batteriet. Det høres tidvis ut som det er fem trommiser som spiller samtidig, og han er også et skue live, der han er plassert helt i front, stikk i strid med vanlig rockkutyme.

For å sitere min gode kollega Helge Skog, da han anmeldte 2016-skiva «Spidergawd III»: «Den trønderske «supergruppa» tar steget helt opp i den internasjonale eliteserien. Dette er rock som feirer den hårete arven fra 70- og 80-tallet, og tvinger alle økologiske indie-hipstere ned i knestående». Word, som de sier, ungdommen.

Anbefalt skive: Her kan man saktens plukke i blinde, for det er ingen av skivene som er svake, men vi går for nevnte «Spidergawd III» (2016).

Se opp for: Høyres ordførerkandidat, Hans Petter Kvaal. Stående på første rad, med pekefingeren rettet mot scenen, utbryter han entusiastisk «Dette er altså Tromsø på sitt beste!». «Det er jeg som eier Tromsø, og alle e lamme alle!», svarer Aps ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen. «Dæm é førr faen bættre mæ trøndersk, Spider-guta, så kliiiip 'jæn kjæftn», parerer tidligere Bukta-medarbeider Kari Westergaard, forhenværende eksiltrønder i Tromsø. Nå fulltids trønder i Trondhjem.

19:15 Ebbot Lundberg & The Indigo Children

Ebbot er – bokstavelig talt og i overført betydning – den mest ruvende enkeltpersonen i nordisk rock de siste 35 årene. Som frontfigur i kultbandet Union Carbide Productions (UCP), og senere i det langt mer kjente, storslagne og tilgjengelige bandet The Soundtrack Of Our Lives (begge har jo spilt på Bukta) har han for lengst skrevet seg inn i historiebøkene, Men han ligger ikke på latsiden og velter seg i laurbær, den godeste Ebbot.

På sin 50-årsdag, i 2016, slapp han sin solodebut, backet av det unge og energiske bandet The Indigo Children. Dem sendte ham også til Bukta, da de spilte på nachspielet på HT, noen få timer etter at UCP hadde gått av hovedscenen i Telegrafbukta. Der spilte de en helt vill konsert, blant annet med utvalgte perler fra både TSOOL- og UCP-katalogen det ikke ble plass til i Bukta. Leverer de på dette nivået på Buktas åpningsdag, er det duket for nok en superb seanse med bestefar.

Anbefalt skive: De har jo bare gitt ut «For the Ages to Come» (2016), så den saken er grei.

Se opp for: Gamle suringer i UCP-skjorter som klager på konserten og sier at UCP var myyyyyye bedre enn dette, da de spilte på Planet Rockall, i Rosenkrantz’ gate 22 i Oslo, i juni 1990, da det bare var 17 betalende publikummere.

Vårt intervju med Ebbot

Helge og Egons gjennomgang - med terningkast - av hele katalogen til UCP ogTSOOL

21:30 Weezer

Det er det største navnet på årets Bukta-plakat, Los Angeles-bandet som slo gjennom med brak i 1994, med den selvtitulerte og blå plata. Anført av singlene «Undone – The Sweater Song», «Buddy Holly», og «Say It Ain’t So», med raffe Spike Jonze-videoer i VJ-tidenes siste storhetstid, veltet de inn over hitlister og kritikere, med en rock’n’roll av det catchy og luftige slaget, som et kommersielt tilgjengelig Pixies. Skiva solgte svimlende 15 millioner verden over.

Studerte man i Tromsø (eller hvor som helst ellers i den vestlige verden) på midten av nittitallet må man ha vært både døv, blind og lam for å unngå dem, og de påfølgende skivene befestet bare deres status. Siden den gang har det blitt en betydelig katalog på tretten album, de to siste fra Det Herrens år 2019, så de er definitivt plateaktuelle.

Så er det bare å håpe at de styrer mest unna coverlåtkalkunen «Weezer (Teal Album)», der alt fra Toto til The Turtles og a-ha blir musikalsk sodomert på det groveste. Det burde være fengselsstraff for å covre Totos «Africa» i 2019. Da er man bare ond. Så la oss folde våre hender og håpe vi slipper akkurat den. Toto på Bukta er som karamellsaus på boknafisk.

Anbefalt skive: Det er og blir debuten «Weezer» («Blue Album») (1993) som er deres sterkeste, og derfor går vi selvsagt for den.

Se opp for: Keith Richards, Bono, Angus Young, Axl Rose, Josh Homme, Dave Grohl og James Hetfield. De har nemlig fått med seg at den nylig avtroppede Bukta-sjefen Lasse Pettersen har utropt Weezer til «et av verdens største rockeband!».

«Verdens største rockeband langt opp i den skrukkete rassen min», sier Kief, før han spytter i neven, tilfører kroppen noe kjemisk festfyrverkeri og braser inn backstage med hele resten av følget på slep. «Dette er Tromsø på sitt beste», ler Høyres ordførerkandidat Hans Petter Kvaal litt nervøst. «Det er jeg som eier Tromsø, og alle e lamme alle!», svarer Aps ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen.

Paradisbukta

18:30 Linn Koch-Emmery

Ei dame i Bukta! Juhuuu! Svensken Linn Koch-Emmery er et relativt ubeskrevet blad her på berget, og er en nokså fersk artist med fem, seks EP-er i CV-en. Hennes eget selskap beskriver henne som ei blanding av Courtney Barnett og The Strokes, og når man lytter på låtene hennes popper også navn som The Cure og Juliana Hatfield opp.

«Indie»-begrepet er i dag kanskje verdens mest upresise til å beskrive hva det måtte være av musikk, men Koch-Emmery spiller melodiøs, fuzzdrapert pop som sikkert vil funke som snus til øl, som remulade til stekt sei, som jordbær til champagne og som lydteppe til solsteika i Paradisbukta.

Anbefalt skive: Har bare gitt ut EP-er, så da går vi for relativt ferske «Waves EP» (2018)

Se opp for: Maja Sojtaric, musikkentusiast og musikkfrilanser for ei regionavis. For når det går opp for henne at Linn har en mannlig trommis, som attpåtil har bart, rakner det helt for henne. «Si meg, HATER hele Bukta-ledelsen kvinner, eller?», stemmer hun i. Blir maks terningkast to, dette.

20:30 The Late Great

Det er lenge siden tromsømannen Tor Thomassen sitt band sluttet å være «lovende». Med to eminente skiver i beltet, og en bråte med konserter land og strand rundt, har de blitt et sekshodet monster som har det med å kjøre bulldoser over sitt publikum. Sånn på en bra måte, altså. Bandet er det nærmeste vi har vært å ha noe skikkelig heartlandrock i Nord-Norge, der like deler E Street Band, Judas-Dylan, Petty og The Gun Club smeltes sammen til en storslått enhet.

Med et bredt repertoar, der smektende ballader glir sømløst inn i kontante rockere, er de et av de bedre liveband fra våre breddegrader på lang tid. Tor synger dritbra og bandet er tettere enn sild i kjeften på en skrubbsulten knølkval. De har turnert masse i 2019 og toppformen burde være prikket perfekt inn til å avslutte den fineste scenen i Bukta på festivalens åpningsdag.

Anbefalt skive: De har to skiver ute, og begge bør pløyes gjennom for gig. Med en pistol mot tinningen vil jeg, foruten å bli livredd og lynende forbanna, plukke debuten «Songs From the 21st Century» (2016).

Se opp for: Høyres ordførerkandidat, Hans Petter Kvaal. «Dette er Tromsø på sitt beste!», pludrer han lystig. «Det er jeg som eier The Late Great, men alle e lamme alle!»», svarer Aps ordførerkandidat, Gunnar Wilhelmsen.

«Dette er rock, så hold kjeft begge to», sier forhenværende festivalsjef Robert Dyrnes truende.

Little Henrik

18:30 Bats of Congress

20:30 The Courettes