Musikkommentaren:

Takk for at vi får komme inn i stua deres. Det er en god trøst.

Virtuelle konserter. Det låter egentlig like tiltalende som intravenøs middag, nettverksbyggende bekjentskap og avstandssex.
Bendik Brænne var blant de første artistene som inviterte til karantenekonsert fra stua, gjennom Facebook-gruppa Brakkesyke 2020.  
        
            (Foto: Skjermdump)

Bendik Brænne var blant de første artistene som inviterte til karantenekonsert fra stua, gjennom Facebook-gruppa Brakkesyke 2020.   Foto: Skjermdump

Disse digitale sammenkomstene har allikevel blitt redningen for alle oss konserthungrige mennesker, under den korona-skapte, kulturelle tørken.

Heldigvis gir nettkonsertene i tillegg artistene en liten bandasje på deres økonomiske blødning. Jeg tør knapt tenke på fengselsfølelsen fremover, uten disse virtuelle møtestedene.

Min første «Facebook-konsert» var karantenefaste Bendik Brænne, live fra stua si forrige fredag kveld. Det var en merkelig, men også veldig fin opplevelse.

Verken lyd- eller bildekvaliteten var spesielt imponerende, men opptredenen var allikevel fengslende. Dette var en intimkonsert i ordets rette betydning. Det ble faktisk rørende å se en begavet artist utlevere seg selv, finne fotfestet underveis, og si «tusen takk» til sin egen PC-skjerm mellom låtene.

«Det er veldig fint at vi kan møtes i en annen verden», kommenterte Brænne underveis – om den surrealistiske situasjonen vi lyttere og han selv befant seg midt oppi. «Nå er det litt mye skravling bakerst i lokalet der ute – så det er fint om dere demper dere litt under denne triste balladen», fleipet artisten når trøya var blitt litt varmere.

Dette skapte en underlig nærhet. Selv om Bendik og jeg satt 1150 kilometer i luftlinje unna hverandre, var vi sammen.

I forfjamselsen og rødvinståka glemte jeg faktisk å vippse artisten høyst fortjente penger for min digitale konsertbillett. Skyldfølelsen var genuin idet jeg kom på dette da jeg strømmet konserten for andre gang, og jeg fikk raskt dratt fram mobilen for å bøte på egen sløvhet. Nå er virkelig ikke tiden å gjøre seg selv til kulturell snyltegjest.

I isolasjonen fungerer direktestrømmede konserter både som underholdning og tidtrøyte, men også trøst. Jeg kjenner daglig et stort behov for å ta et friminutt fra skremmende nyhetsoppdateringer, og tror pustepauser i form av musikk, film og litteratur blir enda viktigere desto lengre denne bokstavelig talt dødskjipe situasjonen fortsetter.

Strømming av konserter via Facebook, eller andre digitale plattformer, vil selvfølgelig aldri kunne erstatte en ordentlig konsert. Å stå fysisk foran artisten, i selskap med andre publikummere, og kjenne lyden velte ut av høyttalerne, er en opplevelse som ikke kan matches via skjerm og headset.

Men den korona-skapte strømme-trenden har nok kommet for å bli, og kan fungere som et godt supplement for artister som ønsker å nå flere, også etter at viruset er borte. Om dette skaper en ny generasjon «YouTube-stjerner» eller ei er ikke så viktig, men at virtuelle konserter er et helt topp lavterskeltilbud for både artister og publikum, er åpenbart.

Gjennom Facebook-strømmede opptredener når artistene et antall publikummere de aldri kunne drømt om på sine «vanlige» konserter. Desto viktigere blir det at vi lyttere/seere sender noen kroner deres vei i retur, nå som artistenes profesjonelle liv ligger i grus på ubestemt tid.

Den enorme responsen fra publikum er prov på hvor viktig musikken faktisk er i nedgang- og krisetider. Virtuelle konserter er et nytt bevis på at musikken finner nye veier for å overleve, uavhengig av om dens formidlingsformater som forsvinner. Spillegleden og uttrykkstrangen lar seg heldigvis ikke stoppe.

Denne rare tilværelsen, skapt av et grusomt virus, er ny for oss alle. For min egen del har det vært utfordrende å kombinere et sånn passelig produktivt hjemmekontor med nye parallelle vikarjobber som lærer og barnehageansatt (med sterkt svekkede pedagogiske evner, viser det seg!).

Da er det helt fantastisk å kunne velge i en overflod av flotte konserter som bringer hverdagen litt nærmere vater, før man parkerer tøflene og slenger seg i køya. I morgen våkner vi uansett opp til et nytt karantenedøgn.

Derfor vil jeg takke initiativtakerne i Brakkesyke 2020, og alle andre som har plukket opp den virtuelle stafettpinnen, for kreativiteten, gjennomføringskraften og en kjærlighet til musikkuttrykket som vi alle nå nyter godt av.

Takk til artistene, som inviterer oss inn i stua deres, og behandler oss som venner. Høyere nivå og profesjonelt apparat rundt de strømmede konsertene vil forhåpentlig også på sikt gi litt brød og smør på bordet for alle frilanserne som artistene trenger for å produsere lyd, lys og bilde.

Strømmingen av en tidligere innspilt Violet Road-konsert ga tirsdag attpåtil 150.000 kroner i kassa til Gatemagasinet Virkelig i Tromsø, som også sliter som følge av tomme bygater. Mulighetene er med andre ord langt større enn begrensningene.

Så, strøm i vei, folkens! Brakkesyke 2020, Koronerulling, Tou Sessions, V10 Onstage og mange andre kanaler kan følges. Så møtes, klemmes og snakkes vi på konsert igjen når denne korona-dritten er over.