Feedback hjelper Spellemannprisen - 10 nye priskategorier!

Spellemannprisen prøver stadig vekk å fornye seg og rydde opp i musikalsk begrepsforvirring de selv har gjort alt de kan for å lage.

Rekk opp hånden den som kun med en tweet (280 tegn - med mellomrom) klarer å forklare hva som menes med fordums priskategorier som«urban», «indie» eller «underholdning». Ikke det, nei. Slapp uansett heeeelt av. Vi har heller ikke sjans. Ikke pipling overhodet! I år har de derimot forsøkt å rydde opp på det musikalske roteloftet sitt, og dermed innførte de kategorien «festmusikk».

Enfoldige oss i Feedback-redaksjonen har alltid levd i den naive tro at man kunne feste til hva fanden man vil slags soundtrack, men nå skal altså festmusikk få sin egen kategori. Vi spår at den vil vare i sånn cirka litt under et år.

Definisjonen til Spellemann er dog den beste. Har rydder de opp i rotet, tegner og forklarer: «Festmusikk er festpreget musikk som spenner over flere sjangre. Det er ofte innspillinger av artister og band som spiller konserter på små og store lokaler over hele landet», var de Pauli og forklarende ord presseansvarlig Simen Eidsvåg sendte ut til norske medier i forrige uke.

Altså: Flere sjangre. Artister og band. Små og store lokaler. Over hele landet. Faktisk kan de gi hele prisen til absolutt alle som spiller musikk. Fantastisk. Men dette er ikke nok. Vi må favne enda bredere. Vi må ha flere priser. Alle må jo få!

Så fortvil uansett ikke, Feedback hjelper deg! Her er derfor vårt forslag til 10 nye priser Spellemann kan sette opp, for å glede folket og holde prisen sin fortsatt relevant og viktig i folket.

1. GUBBEROCKOvertar for den tradisjonsrike Rock-kategorien, siden det nå stort sett bare er surmaga, gubbete musikkritikere som fortsetter å klamre seg til fuzzgitarkorset på den synkende rockeskuta. Sjangermessig spenner gubberock ganske vidt – fra countryrocken som er gubberockbetegnelsens opprinnelse, til den nye gubberocken: Punk og hardcore. Kriteriet for nominasjon er at du aldri har spilt på bylarm, tror autotune er en nymotens måte å stemme gitaren på, og fortsatt gir ut noe som kalles «skive».

2. SKIKKELIG, SKIKKELIG SERIØS MUSIKKDenne skal være en slags motvekt til den tøysete festmusikken, og deles ut til artister og/eller band som er gravalvorlige når de lager musikken sin, som aldri ler av noe, som har en tanke bak og som alltid lager musikk ment for seriøse folk som ikke må drikke for å ha det gøy. Er du en useriøs musiker som liker å feste? Ja, da er ikke «Skikkelig, skikkelig seriøs musikk» kategorien for deg. FOR Å SI DET PÅ DEN MÅTEN!!!

3. SUB-URBANSiden den skikkelig kule, men tydeligvis også utrolig stigmatiserende Urban-kategorien ble avlivet av Spellemann i fjor, kan vi drukne våre sorger med substitutten Sub-Urban. Denne kategorien bør passe stort sett alle artister «fra Oslo», som egentlig bare har rømt fra Nøtterøy, Kolbotn, Hønefoss eller lignende – uten å ville innrømme det. Alternativt kan prisen gå til noen som spiller bygdehipsternes nye favorittmusikk americana/ nordicana/ norwegicana/ scandinavicana/ nordkalotticana/ wayoutnorththewinteriscomingcana eller den mer fargerike og potente spin-off-bastarden bananicana.

4. ÆKTE GLÆDE – DEN STORE VINYLPRISENAlle vet jo at vinylsalget har eksplodert de siste årene. Fra fem tusen skiver i året til femten tusen skiver i året, betyr det en økning på tre hundre prosent, så dette tar helt av. Prisen deles ut til den artisten, eller det bandet, som kan dokumentere at de aldri, aldri, ALDERI har spilt inn musikk som noensinne har vært avspilt på noe annet format enn vinyl.

CD-lus påført i et tidlig stadium kan til nød godtas, men da må det fremvises sertifikat for teknologisk avlusning, men finnes det digitale filer av så mye som en demo, er det bare å drite i å tro at denne prisen er mulig å vinne. Stort pluss om vinylen gis ut helt ekstremt store opplag, som er så enorme at de aldri vil være mulig å selge ut, slik at hele prosjektet har gått i kraftig minus. Her er det en hyllest av formatet Spellemann vil til livs.

5. METAL – UTEN ENSLAVEDEnslaved vinner som kjent Metal-kategorien hver eneste gang de gir ut plate. Og siden disse vikingfetisjistene fra vest tydeligvis aldri kan se til helvete å slappe litt av, men tilsynelatende gir ut plate hvert eneste forbanna år, må Enslaved diskvalifiseres. Noen blant landets øvrige femti-seksti tusen metalband kan godt få slippe til, ikke sant? Enslaved overføres dermed til klassisk-kategorien, slik at Leif Ove Andsnes slipper å kjøpe seg enda et nytt hus for å få plass til flere forvokste munnharper.

6. KLOK VISESANG MED MENINGNei, nå må det bli slutt på all denne teite visesangen uten mening. I alle år har den fått blomstre og gro fritt, og kastet store, lange og destruerende skygger over den hardtarbeidende gjengen som lager klok visesang med mening, der tekstene virkelig betyr noe, og særlig hvis man leser dem flere ganger, også mellom linjene, og lar dem synke inn. Da kjenner man klokskapen bre seg som et pledd over skuldrene. Gitarkameratene vil stå for utdelingen, med et hardt håndhevet ananasforbud for alle involverte. Ananas. Phøy! For en useriøs frukt!

7. UTGIVELSEN MED MEST OFFENTLIG STØTTESpellemann handler jo om mer enn bare artistene. Bakmenn, promobabes'n'boys og den øvrige «Straight outta BI/Westerdals»-gjengen (som aldri fikk seg ærlig arbeid, og nå kaller seg bransjefolk) må også anerkjennes! Spesielt de som er så flinke til å skrive søknader – eventuelt sitter på ekstremt kompromitterende bilde- og videobevis fra kulturbyråkratenes «teambuilding» på nachspiel – at artistene deres kan bygge egne studioer og turnébusser kun ved hjelp av tusenlapper Folk Flest har betalt i skatter og avgifter.

8. ÅRETS KVINNELIGE POPARTIST MED ETTERNAVNVi vet jo allerede at Sigrid, Astrid, Dagny og Aurora kommer til å vinne alle prisene for kvinnelige popartister uten etternavn. Da er det lett at de artistene som da ikke først og fremst er kvinnelige popartister uten etternavn, men først og fremst er kvinnelige popartister med etternavn, ikke helles ut med spellemannbadevannet. Det er på tide å kvitte seg med etternavnskammen og at Spellemann tar tak.

9. BLACK DEBBATHS ÆRESPRISDenne prisen deles mellom konferansier Bård Tufte Johansen og klovnemetalbandet The Kovenant hvert eneste år. Kun for å la oss gjenoppleve Spellemann-historiens suverent største og viktigste øyeblikk: Da rock-kongene Black Debbath – til lyden av spak applaus og total forvirring – labbet opp på podiet til Kristopher Schau, og spurte sine mednominerte: «Hvor er Satan nå når dere trenger han som mest?».

10. MUSIKK – FIN OG BRA MUSIKK (LITT STYGG GÅR OGSÅ BRA) FOR BÅDE FÅ OG MANGEDette er en slags indie-variant av den litt hjerneskadde stebroren «festmusikk», og siden «festmusikk»-definisjonen tar sikte på å favne så bredt som overhodet mulig, er kategorien «Musikk – fin og bra musikk (litt stygg går også bra) for både få og mange» ment å favne over enda mer.

Dette blir en slags musikkens Amanda, altså en pris man kan gi til alle de utrøstelige som ikke får, så det ikke blir så forbanna kjipt å være på Spellemann-nachspiel der alle de andre har vunnet noe. Prisen vil derfor masseproduseres og settes opp i rikelige mengder ved den røde løperen, på vei inn til den offisielle Spellemann-festen, og deles ut av en struttende stolt Simen Eidsvåg, presseansvarlig for Spellemann.

Da er vi klare. Nå blir det fest. Peis på festmusikken!