De har vært totalt uforutsigbare, kompromissløse og har hele tiden nektet å føye seg etter markedsreglene. Verken plateselskaper eller produsenter har noensinne fått fortelle dem hva de skal gjøre, og resultatet har blitt den mest vidtspennende plateproduksjonen i Skandinavia.
Eksperimenteringen har tatt dem fra grunge, via prog, metal og jazzrock til psykedelia – alt håndtert på utmerket måte. Deres skyhøye musikalske ambisjoner har også fremskapt noen av de mest storslåtte komposisjonene vi har – både alene som trio, og i samarbeid med Jaga Jazzist eller Ståle Storløkken
Det er simpelthen ingen andre band i Norge som kan levere det Motorpsycho får til, og det er nok derfor vi så innmari lett tilgir dem åpenbare skjønnhetsfeil.
Denne kvelden ble imidlertid av en sånn art at den gedigne elefanten i rommet rett og slett ikke lot seg overse – vokalen var simpelthen for svak. Det begynner rett nok bra, med «All Is Loneliness» fra albumet Demon Box, hvor introharmoniene sitter som de skal.
Derifra og ut går det drastisk nedover, så ille at man tidvis gruer seg til neste gang Bent og Snah nærmer seg mikrofonene. Det er en inngrodd misforståelse at to dårlige vokalister til sammen blir én god en, og saken hjelpes heller ikke av at en settliste med partier selv Crosby, Stills & Nash ville slitt med å gjennomføre.
Coverversjonen av Terry Calliers «Spin, Spin, Spin» er en slik en, hvor pitchen til tider er så ute at man ikke skjønner hva de en gang prøver å synge. Det nytter ikke med nydelige låter, hvis man bare så vidt klarer å fornemme melodien. Og for dem som kjenner bandet og vet hvilke perler de prøver å formidle, blir det en stor nedtur. Med mindre kjærligheten til bandet gjør folk tonedøve.
Det er innmari synd, for det guttene leverer på instrumentene står til 20 i stil. Nesten fortærende at noe så vanvittig solid noe, skal skjemmes av denne ene detaljen.
Gjennom de rundt 40 konsertene jeg har opplevd med Motorpsycho, har jeg sett dem levere noen elendige og noen helt utrolige prestasjoner. Ved mange anledninger har de også fått til det som utvilsomt også er bandets svakhet. Dessverre skjedde ikke det i kveld. Faktisk var dette en av de verre.
Det er kanskje for sent å spørre et band som har holdt det gående i 28 år, men i kveld følte jeg virkelig for å gjøre det: «Er det ikke på tide å finne seg en vokalist»?