Heia Tromsø - og heia Anneli!

Blir man ikke lokalpatriot av konserter som dette, er det bare å emigrere til en annen planet.
Tromsøs egne Anneli Drecker sørget for musikalsk nytelse i Telegrafbukta lørdag. 
        
            (Foto: Daniel Lilleeng)

Tromsøs egne Anneli Drecker sørget for musikalsk nytelse i Telegrafbukta lørdag.  Foto: Daniel Lilleeng

Den pittoreske settingen i Telegrafbukta sørget for et perfekt bakteppe da Anneli Drecker med band gikk på scenen lørdag ettermiddag. Drecker har truffet blink med sine to siste album, og har etter en ti år lang pause som plateartist redefinert sin egen karriere. Hennes opptreden på Rakettnatt for to år siden sørget for at mine forventninger ærlig talt var skyhøye foran denne konserten.

Og, ja: Konsertens 45 minutter ble en nytelse. Konferansieren uttaler at Anneli Drecker ikke kan beskrives med ord; hun må oppleves. Sant nok, er det lett å gå seg vill i svulstige klisjeer her, men man må da prøve å finne de beste ordene man kan!

Havet, fjellene og alt vi forbinder med våre arktiske omgivelser er sentralt i lyrikken til Arvid Hanssen – som Anneli har bygget platene «Rocks & Straws» (2015) og «Revelation For Personal Use» rundt. Låtene fra disse to knallskivene utgjør hovedvekten i settet Tromsø-sangeren og hennes orkester presenterer denne solfylte lørdagen.

«Blue Evening» sørger for en tander innledning, før selve crescendoet – som er naturkreftene overført til melodi. Hovedpersonen er i strålende form, og ikke overraskende viser hun seg også denne gang som en av landets beste og mest mangfoldige sangere.

Bandet leverer godt, men jeg biter meg spesielt merke i gitaristene Kristian Olstad og Espen Elverum Jakobsen. Selv om lydbildet domineres av tangenter, triller disse  to – på delikat maner – ut toner som intensiverer musikkens atmosfære.

Anneli Drecker valgte også å spille et knippe eldre låter denne gang, og sørger for å dra både elektronika og samisk musikk inn i valsen. En «You Don’t Have To Change»-versjon med ekstra soul i bunn blir en overraskende høydare for min del, og skaper også liv i det snart solbrente publikumet i Tromsø-fjæra.

Idet Drecker innleder det kraftfulle sistenummeret «Ocean’s Organ» roper hun «Heia Tromsø!», i pur glede. En passende respons er selvfølgelig «Heia Anneli!». Vi skal være stolte av at byen vår har fostret en artist av dette kaliberet, og på tross av litt barne- og formiddagsvennlig volum, er det vanskelig å forestille seg en bedre match enn Anneli og Telegrafbukta var i dag.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.