Som i fjor ble det holdt Nordting under Rakettnatt. Den gangen fikk jeg ikke med meg dette satiriske teateret, så jeg var spent på hvordan denne typen politisk underholdning ville funke på en nokså folkelig musikkfestival.

Unit Five sin «Nordlending» fremført Sør-tromsøya skolekorps (med drilltropp!) satte tonen i bakgården til VT. Etter å ha opptrådt for tusener av «Nordting-jugend» fredag formiddag må det ha vært merkelig å se den glisne forsamlingen som ofret Dagny-konsert til fordel for Nordting på kveldstid. Ordstyrer Amund Sjølie Sveen lot uansett «Riksreinen» vaie, og satte ufortrødent i gang med Nordting nummer 32.

At Kystens hus ruvet på den andre siden av veien passet godt, da fisk var kveldens hovedtema. Harselasen med Kjell Inge Røkke, Per Sandberg og «eks-kona til eks-fiskeriministeren» satt løst. Vi ble også servert en fiffig fortelling om nordlendingens opprinnelse, og hvordan disse raringene endte opp på Rakettnatt.

I de øyeblikkene opptredenen tok en mer seriøs tone, ble det litt kjedelig. Hvis det er ett sted seriøs politisk refleksjon ikke hører hjemme, er det på Rakettnatt. De musikalske innslagene sørger dog for en god flyt i forestillinga, selv om det må nevnes at hiphop faller like naturlig for Sveen som ydmykhet gjør for Donald Trump.

Fylkessammenslåingen var selvfølgelig et tema, og analysen var original. En opplisting av de fem rikeste mennene i Nord-Norge oppnådde også sitt mål: Å vise at lakseoppdrett og private velferdstjenester er bransjene der profitten er suverent størst.

For min del ble Nording et velkomment avbrekk midt i alle konsertene, selv om vi var en tynn forsamling som sto igjen på tampen av Nordtinget. En forestilling av denne typen i festivalsetting var bisarr på rett måte, selv om jeg ville ha foretrukket enda mer tøys og mindre alvor.

Det var allikevel i overkant seint på kvelden for å holde Nordting –  noe som ble glimrende oppsummert av en yngre herre som dukket opp ved siden av meg på tampen av opptredenen. Hans slørete blikk klarte ikke å skjule en total forvirring i møte med det var foregikk på scenen. I åpenbar frustrasjon over å ha havnet på feil sted brølte han plutselig, stående i lett svaiende positur: «Ka i hællvette e de hær førr nåkka?».