Rakettnatt 2018:

Han leverte en solid og knirkefri opptreden, men...

Arif fikk den utakknemlige jobben med å åpne årets Rakettnatt før publikum hadde inntatt Tromsø sentrum.
SJARMETAPPE: Pass godt på kjæresten, moren, søstra eller dattera di. Arif er smertelig sjarmerende, selv om det ikke holdt helt under årets Rakettnatt. 

SJARMETAPPE: Pass godt på kjæresten, moren, søstra eller dattera di. Arif er smertelig sjarmerende, selv om det ikke holdt helt under årets Rakettnatt. 

Etter første låt takket han et kvartfullt Stortorget for at så mange tok turen. Er han ironisk, eller går publikumsfrieriene på autopilot?

Til tross for at Arif har blitt forfremmet til å spille på hovedscenen i år, i motsetning til fjorårets opptreden på Satelittscenen, har han latt DJ-en og sin «hype man» blitt værende igjen i Oslo. Til tider sliter han med å fylle scenen alene. Her er det nok økonomiske hensyn som har fått ta overhånd, og det er ikke mye som vitner om at rapperen er «Phil T. Rich».

Arif startet klokelig konserten med flere låter fra hans sterkeste album, «High End Asfalt». Vi får intense bangere som «Lowkey», hvor refrenget i stor grad består av melodiske stønnelyder. Ingenting med Arif er egentlig «Lowkey», men til gjengjeld låter det veldig bra. 

Også Master P-inspirerte «Fakker med meg» sitter som støpt, mens han får publikum til å fortsette hans intime «stønnemaraton» med å brøle «ugh» til hvert av refrengene. 

Etter at intensiteten på konserten synker under hiten «Bulmers» og de påfølgende låtene, våkner Arif for alvor opp under låtene «AV&PÅ» og «Sorry mamma» og viser hvordan helstøpte hip-hop låter skal leveres. Arif er i sitt ess på up-tempo, klubb-beats. I kritthvite sneakers har han også fotkontrollen til en nord-irsk tap-dancer, og leverer noen sjarmerende danseoppvisninger, passende ikledd hvitt håndkle over hodet. 

I tillegg til å ha en upåklagelig flow, er Arif såpass sjarmerende på scenen at man til en hver tid burde frykte at han kan komme hjem som din mors nye kjæreste.

Arif har de siste årene prioritert samarbeidsprosjekt med andre artister, noe som har ført til flere suksessfulle utgivelser med både Unge Ferrari og Karpe Diem. Arif har tatt med seg litt for mange av disse låtene til Rakettnatt, ettersom han ikke klarer å bære låtene på egen hånd, siden mesteparten av vokalen er singback som spilles i bakgrunnen.

Han mumler seg gjennom låter som «BBB» og «Jeg bruker ikke kondom», mens publikum må ta til takke med å nikke i takt til et opptak av Chirag i bakgrunnen. Det er ikke særlig overbevisende.

Arifs konsert er en verdig åpning av Rakettnatt. Han leverer en solid og knirkefri opptreden – men konserten hadde vært betydelig sterkere om et par av samarbeidsprosjektlåtene ble byttet ut av noen av hans sterke sololåter som uteble. Og de er det nok av.