Å bruke Beach Boys sin perle «God Only Knows» som introteip skaper en enorm fallhøyde. Jeg vil ikke si at Sarah Klang gikk på trynet denne fredagen, men den svenske sangeren landet da heller ikke til tjue i stil.

Musikalsk er Sarah Klang en atypisk Rakettnatt-booking. Hennes americana-baserte ballader med små hint av rock er ikke hverdagskost på festivalen – noe som også ble forsterket av det visuelle førsteinntrykket. Backingbandet ser ut som en gjeng amish-brødre som har sneket seg ut hjemmefra, og pyntet seg til fest seg med cowboyhatter og halstørkler.

Som vokalist viser Klang seg som et monster. Med tilstrekkelig volum kunne 25-åringens stemme sannsynligvis ha pulverisert Tromsdalstinden. Å oppleve en så sterk vokalist var fascinerende innledningsvis i konserten, og de seks herrene hun hadde i ryggen gjorde også en grei jobb.

Låtmaterialet matcher allikevel ikke Klangs vokale tyngde. Melodiene er forutsigbare, og fremstår som light-versjoner av musikken til hennes landssøstre i First Aid Kit.

«Strangers» var et kontant unntak til middelmådigheten midtveis i konserten, men ellers ble det nokså tynt. Kommunikasjonen med publikum kan best beskrives som kraftløs og uengasjert, og «sceneshowet» begrenset seg til litt veiving med høyrearmen.

Sarah Klang gjorde ikke en elendig konsert, men dette opplegget ble en real skivebom. At de få menneskene rundt meg betraktet dette som ren bakgrunnsmusikk forsterker inntrykket at Sarah Klang var feil dame på feil sted til feil tid.