Rakttnatt 2018:

Å blande rock og folkemusikk er litt «ananas på pizzaen»

Frontkvinnen er det mest spennende med Gåte.
Gunhild Sundli i Gåte levde seg inn i låtenes iboende eventyr. 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

Gunhild Sundli i Gåte levde seg inn i låtenes iboende eventyr.  Foto: Håkon Steinmo

I og med at jeg er et menneske gammelt nok til å huske Gåte fra deres storhetstid like etter millenniumskiftet, hadde jeg blandede forventninger til denne konserten.

Å blande rock og folkemusikk – som ikke må forveksles med folkrock – er litt «ananas på pizzaen» i mine ører, men jeg husker allikevel trønderne som et kraftfullt og underholdende liveband. Og hendelsene denne lørdagen kunne like gjerne ha vært snaut tjue år tilbake i tid.

Fra starten av var det tydelig at her skulle mystikken dyrkes. Scenen var like røykfull som en illegal karaokebar i København (har jeg hørt), og vokalist Gunhild Sundli var for anledningen kledd som en isdronning – som passet den kjølige musikken godt.

Sundli er på mange måter alt som er rett med Gåte – også live. Hun er en formidabel sanger, og i tillegg et blikkfang – der hun lever seg langt inn i låtene eventyr.

Vi ble servert et lysshow som virkelig tok rotta på alt vi hadde fått sett på satelittscenen tidligere var et velkomment piff i showet. Dette var en veldig underholdende konsert, selv om bandets låter har en tendens til å bli for like – spesielt stemningsmessig.

Det hele kan bli i overkant bombastisk, men en genuin kjærlighet til tradisjonsmusikken som er basisen i Gåte, hindrer heldigvis goth-tendensene i å ta overhånd.

Om Gåte sitt comeback er noe musikk-Norge virkelig har bruk for er jeg ikke så sikker på, men de viste seg som gode entertainere denne lørdagskvelden. At de spilte litt for lenge endte i en bisarr og komisk straff, da festivalen fyrte av fyrverkeri i skikkelig blitzkrieg-stil, midt i en helt rolig a capella seanse fra Gunhild Sundli under Gåtes siste låt.