Murveggene på Prelaten sørger for at lydnivået i det fullsatte lokalet minner om julebordsesongen som allerede er i gang. Omkring står og sitter blide voksne i alle aldre som heldigvis har tatt seg tid til litt musikk og kultur en torsdagskveld.

Bandet kommer på scenen i dresskode sommerlig. Det er forfriskende å se så lite sort. Konserten begynner med en coverlåt, «Helplessly Hoping», av Crosby, Stills & Nash, en sang som er trestemt fra begynnelse til slutt. På denne låta har frontfigur Stine Andreassen med seg Idaene fra tromsøbandet Hollow Hearts (Ida Løvheim og Ida Karoline Nordgård), og sammen viser de at hjertene deres så absolutt ikke er hule. Vokalene møtes, harmoniene sitter, og det blir en vakker start på kvelden.

Mye glede

At musikk kan gi mye glede, ikke bare til publikum, men til de syv bandmedlemmene på scenen, er kjernen av denne kvelden. For scenen lyser av musikkglede. Andreassen smiler med et colgate-smil på femognitti prosent av sangene, og det er tydelig at hun storkoser seg med det stødige og mangfoldige bandet sitt. Den side, sommerlige blomsterkjolen hun har på seg, flagrer rett som det er når det ristes løs til egenkomponerte låter.

MUSIKKGLEDE: Det var godt synlig at bandet storkoste seg på scenen torsdag kveld.

Det er befriende å se en frontfigur som er så lite selvhøytidelig på scenen. Med sitt vinnende vesen kjører Andreassen på med ubeskjedent bra gitarspill og lystig mellomsnakk, og man føler man har blitt kjent med henne som person etter endt konsert.

Alternativ country

The Northern Belle lager musikk i country- og americanasjangeren, som iblant toucher innom pop og folk. Melodiene er lystige med blå undertoner, og lyden er upynta og ryddig. Noen låter sender deg på roadtrip overseas eller hjem i godstolen foran peisen. Andre låter byr på låvefest og Stetson-hatt, som for eksempel låta «What I´ve Heard». Vi får for øvrig vite at sistnevnte ble skrevet hjemme på baderomsgolvet av en sint Andreassen.

Les anmeldelsen av Northern Belles plate her!

«You´re Gonna Leave» er kveldens sterkeste låt, og det er tydelig at den fester seg når man først har hørt den. Publikum synger med, og i skrivende stund nynnes det på repeat: «You´re gonna leave gonna leave gonna leave just like everyone else». Låten har med andre ord alle kvalitetene som skal til for å bli en skikkelig landeplage.

Vuggende lydbilde

Det er tydelig at Stine Andreassen og The Northern Belle har mye på hjertet denne torsdagskvelden. Konserten på Prelaten består av 19 sanger, hvor fire er coverlåter, og den oppleves i overkant lang. Gjennom alle sangene brukes mer eller mindre de samme instrumentene, og den klokkeklare vokalen til Andreassen varierer heller ikke mye i klang og toneleie. Etter en stund gir dette en vuggende effekt som kan resultere i at man som publikum blir mindre oppmerksom på hva som blir formidlet på scenen. Man slutter rett og slett å lytte.

FULLSATT: Det var fullt hus på Prelaten da The Northen Belle «kom hjem».

Noe som kunne gitt dynamikk til den jevne duren i konserten, er å skrelle ned lydbildet på de roligere låtene, som på for eksempel «Record Player Still On». Kun akkompagnert med litt klimpring fra gitar og hardingfele, ville de vakre vokalharmoniene fått større plass og det såre i låta fått lov til å slå rot.

Når man har et såpass langt sett, er det lurt av Andreassen å invitere artistkollegaer med på scenen. Coveren av Townes van Zandt, med Tor Thomassen fra The Late Great som gjestevokalist, blir derfor et velkomment avbrekk i lydbildet. Stemmen til Thomassen formidler forbi melodi og ord, og sammen lager de en stund som blir et av høydepunktene for kvelden.