Det viser duoen Knut Erik Sundquist og Nils Anders Mortensen i sitt prosjekt «En smuk aftensang».
Kontrabassisten og pianisten tilhører den nordnorske eliten på sine instrumenter, og viser til fulle at det knapt nok er bare fantasien som setter grenser for hvordan musikk kan omskapes i musikernes eget bilde.
Mortensen og Sundquist har latt seg inspirere av Jan Johansson og Georg Riedels legendariske prosjekt «Jazz på svenska» fra 1963.
Der var det svensk folkemusikk som ble omskapt til å framstå i jazzversjoner. I «En smuk aftensang har Sundquist og Mortensen tatt utgangspunkt i nordnorske folketoner. Noe gjenfødes i en drakt som kan minne litt om «Jazz på svenska», som blant anna «Folketone fra Gratangen», men dette prosjektet er resultatet blitt mye mer allsidig.
«Techno uten teknikk»
De to glade musikanter serverer oss musikk i klassisk innpakning, som «Den narrede jomfru». I gjenskapelse til heavyrockballade, som «Det var sig den ...». Voggevisa «Godnatt» som gjenoppstår som eksperimentell samtidsmusikk komplett uegna til å få noen til å sove. Og ikke minst «Penelopes klage», en folketone fra Tromsdalen(!) som i Mortensen og Sundquists instrumenter er blitt til det de karakteriserer som «techno uten teknikk».
Og i noen av låtene har de også latt det opprinnelige folkemusikkpreget få lov til å være det dominerende uttrykket.
Humor og eleganse
De nye arrangementene er i hovedsak signert Nils Anders Mortensen, og det er kvalitet over det han leverer. På en måte viser de at samme hva utgangspunktet er, så kan musikk omformes til å bli akkurat hva man ønsker seg av den.
Humoren og elegansen i arrangementene faller også nøyaktig sammen med den elegansen og humoren de framføres med. Sundquist og Mortensen vet vi fra før er musikere av klasse, og de viser det også i ««En smuk aftensang».