Svenske Linn Koch-Emmery er et relativt ferskt tilskudd til den stadig voksende samlingen nye indie-håp. Artisten debuterte i 2017 med EPen «Boys» som ble oppfulgt av fjorårets «Waves», men hun har foreløpig ingen album på samvittigheten.
Med kun én EP i hvert bein, har Koch-Emmery dermed ikke den fyldigste låtkatalogen å plukke fritt fra, så det var heller ingen forventninger om tidenes hitparade i Paradisbukta. Likevel er det hyggelig å sjekke ut ukjente band som innehar det lille ekstra. Det manglet dessverre også, da det var fire passelig halvinteresserte musikere som ruslet på scenen tidlig torsdag kveld.
Artisten drar stort sett inspirasjon fra 90-tallets gitarband, og lydbildet er stort sett både tett og gitartungt, men uten de sterke låtene man gjerne forbinder med perioden. Selv om bandet til tider låt som panser med fuzz, forsvant derfor den ene låta etter den andre rett inn i glemmeboka, med unntak av et par låter man kunne dra kjensel på fra innspillingene.
Les også: Store, svette baller dinglet i takt med musikken
Ifølge Buktas egen introduksjon skal artisten visstnok også være kjent for å servere spinnville sceneshow, men det var et forholdsvis stasjonært og passivt band som viste seg i Paradisbukta.
Tromsøpublikumet kunne nok heller ikke akkurat passe beskrivelsen «spinnvill», og det var en høflig gjeng som hadde dukket opp i kveldssola for å bli kjent med det nye indie-stjerneskuddet. Forsøk på publikumsfrieri ble riktignok gjort på vekselvis svensk og engelsk, men den store responsen uteble. Resultatet ble et jevnt glisnere festivalområde.
Da bandet kviknet til med sistelåta «Waves» var nok sjansen til å bergta publikummet uansett forbi, og Tromsøs møte med det svenske indie-håpet dessverre heller ikke særlig minneverdig.