Har man først blitt kjent som komiker, er det en særs vanskelig ferd over til å å bli respektert musiker. Bare spør Kristian Valen, som utover TV-sketsjene, vel kun har opplevd å få kred i våpensamlerkretser.
Symptomatisk nok, spilte vokalist Kristopher Schaus gamle bandkolleger fra Gartnerlosjen og Hurra Torpedo kvelden før på Bukta – med morobandet Black Debbath. Selv har han klart overgangen til å bli seriøs kunstner med glans, og det har i hovedsak gjennom det skyhøye nivået The Dogs har levert, i sine syv travle år.
Selv om Schau er den ubestridte frontmannen, er det et forrykende femmannsensemble som omkranser han. Sammen har de skapt et av Norges ypperste innen fagfeltet «rock’n’roll» – og dette har altså gjort slikt inntrykk, at ablegøyene hans fra skjermen blir slettet fra harddisken vår.
På 60-tallet var det vanlig, men i 2019 er det stort sett bare The Dogs som klarer å gi ut ett album i året. Og det uten at kvaliteten har lidd. Faktisk har bare hitmaskineriet tiltatt i styrke, ettersom årene har gått. Årets album – «Before Brutality» – har for eksempel tryllet frem de utrolig catchy «Let’s Start a Riot» og «Who’s Gonna Pay?»
Iført sine vante predikantkostymer, ankommer de scenen. Bandet ser alt annet enn komiske ut, snarere litt som en truende religiøs kult.
«Hei, vi er The Dogs fra Oslo», sier en alvorlig hes Schau. Hvordan stemmebåndene skal tåle en times brøling, skjønner ingen, men utover settet får han liksom growlet seg varm, og røsten blir alt annet enn et problem, snarere en styrke.
The Dogs er bevisst sin underholderoppgave. Allerede på andrelåten kaster Schau seg over folkemengden, og fremfører mesteparten av låten gurglende i folkedypet. Selv om The Dogs definitivt mener alvor, spanderer de likevel noen morsomheter på seg fra scenekanten.
«Denne lukta har vi ikke i Oslo - lukta av nypult sel», sier Schau idet sangen «Are You with Him Now?» toner ut av PA’en. Frontmannen tar kameraet fra scenefotografen, knipser publikum, og putter den så i buksa, for et «dickpic», før han gir det tilbake.
Schau er både karismatisk og energisk, og imponerer med samme mikrofonsveivetriksene som Robert Daltrey i The Who gjorde kjent. Han har heller ikke glemt sine ferdigheter som humorist.
«Ballsy utsikt, Bukta. Havet er det som har tatt livet av flest nordlendinger. Dette er som å sette opp en konsert i Srebrenica».
Dette er imidlertid ikke noe standup-rutine. I løpet av konserten minner Schau oss om at rocken også kan være farlig, der han lefser til både Svein Ludvigsen, Roger Ingebrigtsen og tromsøværinger generelt, gjennom spydige kommentarer. Heller ikke fysisk skal man føle seg for trygg, der Kristopher starter en moshpit på låten «Oslo», til skremmende effekt.
Dagens overraskelse får vi når Dagny dukker opp som gjesteartist på «The End Has Begun», som hun også synger sammen med vokalist Kristopher Schau på «Before Brutality»-platen. I tråd med bandets stramme regi, er også hun iført den karakteristiske predikantdrakten.
Popdronningen viser at hun også kan rockefaget, og hennes lyse stemme matcher Kristophers Iggy-aktige røst fortreffelig. De danser mot hverandre mens de synger – ikke ulikt den berømte dansescenen fra «Pulp Fiction». Øyeblikket kommer til å bli stående som et av de gylneste, av alt som skjedde under årets Bukta-festival.
«Det er livsfarlig å ta med folk som kan synge på scenen», sier Dogs-frontmannen tørt. Mulig det, men The Dogs kler å være farlige.