Rakettnatt 2019

Fikk Tromsø-gryta opp til kokepunktet

RSP & Thomax feiret 10 års samarbeid i godværet på Stortorget, og fikset et topp vorspiel for oss fremmøtte.
Patrick Bottolfsen alias RSP reiv godt med kjeft som første artist på scenen under Rakettnatt 2019. 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

Patrick Bottolfsen alias RSP reiv godt med kjeft som første artist på scenen under Rakettnatt 2019.  Foto: Håkon Steinmo

Å være første innslag på festen var en utakknemlig oppgave, i og med at festivalområdet nylig hadde åpnet. Karene hadde heldigvis sola i fleisen, og smeltet isen kjapt.

Det var null surking eller knoting på scenen. RSP alias Patrick Bottolfsen vekslet på rutinert vis mellom å flørte og kødde med publikum. Harstadværingen fikk etter hvert både god og høylytt respons fra et publikum som knapt hadde rukket å ta første slurk av fredagspilsen.

Jeg har faktisk ikke sett RSP live siden Bottolfsen, i kompaniskap med Jørgen «Joddski» Nordeng som Hålogalandslaget, spyttet ut illsinte fraser på Rakettnatts forløper Døgnvillfestivalen for X antall år siden. Harstadværingen har ikke blitt noen slappfisk på scenen siden den gang, og har nå ytterligere skyts i ryggen i form av et hardtslående backingband.

Bottolfsens makker Thomax styrer showet bakerst på scenen, og allerede under åpningslåten «Småligheten» blir det klart at rytmeseksjon – bestående av Tromsø-musikerne Morten Steene (bass) og Truls Norbye (trommer) – skulle bidra til ekstra tyngde og finesse i både beats og melodi. «Hype man» Magne Davidsen kunne riktig nok svingt pisken på flere av låtene. Hans bidrag satte litt ekstra fyr i både publikum og RSP himself.

 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

  Foto: Håkon Steinmo


Denne konserten viste at RSP & Thomax har en sjeldent stor og fin spennvidde i låtmaterialet sitt. En blytung versjon av «Desucon» avløses helt naturlig av den fjærlette «XO Planet» - selv om de spissfindige tekstene sjeldent er spesielt rosenrøde.

Festklassikeren «Knull jente, tjen penga» inneholdt kvelden mest livate fremføring. Testosteronbomba «Karma» ble dog gigens høydepunkt for undertegnede, mens «Nordaførr» var låten som fikk Tromsø-gryta opp til kokepunktet på tampen.

Denne konserten hadde nok blitt enda bedre senere på kvelden, på en mørk og svett klubb – med ett knepp opp på volumet. Men i og med at jeg fikk grusomt lyst på en øl utover i settet (alle lakmustesters Mor!), og glisene var brede uansett hvor man snudde seg, er det bare å si: Vel blåst, og takk for en underholdende start på festivalen!