Rakettnatt 2019

En trivelig start på lørdagskvelden

Hollow Hearts spredte varme med ekte spilleglede og lekre harmonier, som første band på Rakettnatt lørdag.
De to Ida-ene i Hollow Hearts gjorde Feedbacks anmelder varm og god i kroppen lørdag på Rakettnatt. 
        
            (Foto: Håkon Steinmo)

De to Ida-ene i Hollow Hearts gjorde Feedbacks anmelder varm og god i kroppen lørdag på Rakettnatt.  Foto: Håkon Steinmo

Hollow Hearts-toget ruller videre i et tempo som burde inspirere andre band i Tromsø og Nord-Norge. Kvartetten venter ikke på planprosesser, men legger skinnene selv. Om to uker slipper de plate nummer tre, på halvannet år (!).

«Proft» er også et ord som dukker opp i hodet flere ganger, i løpet av timen Hollow Hearts har til rådighet på Stortorget. Som RSP & Thomax i går, er Stortorget et glissent skue for de fire briljante musikerne som utgjør dette bandet.

Spillegleden deres smittet dog raskt over på publikum, og godstemninga bredte seg raskt blant oss tilhørere. Billige triks som å sette stjerneskudd på gitarene funker – i alle fall på en enkel sjel som meg. Man blir litt varmere inni seg, og drar på smilebåndet, i det småsure været.

 

Sanger Ida Løvheim tar kontroll over scenen, og at hennes tre medspillere også er gode sangere blir et stort pluss for konseropplevelsen, gjennom lekre vokalharmonier. Dessverre synes jeg gitarene til Løvheim og Christoffer Nicolai Mathisen er vanskelige å høre innledningsvis. Ida Karoline Nordgård tar over jobben som hovedvokalist i min personlige favoritt «Trainriding». Her skulle jeg igjen gjerne ha hørt Mathisens pedal steel langt tydeligere.

Bandet var for anledningen styrket med sin egen strykekvartett, som ga melodiene litt ekstra finesse og størrelse allerede fra andrelåten «Leaving». At disse fire i tillegg nærmest fungerte som en dansetropp, var også et pluss. Jeg har sett nok Rakettnatt-konserter med sceneproduksjoner i den ekstreme lavbudsjettklassen, til å sette pris på slikt!

 


Hollow Hearts spiller americana, men tar seg (heldigvis!) den kunstneriske friheten å inkorporere andre sjangere. Jeg håper gruppa fortsetter å utforske blueslandskapet de trør inn i på «Trouble».

«Down to the Wire» og den aldeles nydelige «Traveling» sender oss i publikum fra et høstkaldt Tromsø-torg ut i det varme amerikanske slettelandskapet. Disse ga meg den gode gåsehuden lørdag. Ikke alle av Hollow Hearts' låter fester seg like godt som disse, dog.

Etter neste albumutgivelse kan bandet forhåpentlig sette sammen et litt bedre konsertrepertoar. Jeg venter egentlig på at de skal ta det siste steget - fra den norske Eliteserien ut i Champions League.

Denne timen på Stortorget var en trivelig start på lørdagskvelden, så det frister å besøke deres neste Tromsø-konsert.