Rakettnatt 2019

Lovende, men uferdig

Halie har fortsatt litt å gå på, men potensialet er udiskutabelt.
 

Halie, eller Hannah Emilie Grung som hun egentlig heter, har av mange i musikkpressen blitt spådd å bli det neste store fra Bergen. Etter 17-åringens opptreden på Rakettnatt kan man si seg i hvert fall delvis enig.

Når det kommer til sangstemmen er det i alle fall ikke mye man kan utsette på det unge stjerneskuddet. Som vokalist innehar nemlig Halie en stemmekontroll og modenhet som tidvis gjør det nesten surrealistisk å tenke på at man står og hører på en person som ennå ikke er myndig.

Musikalsk sett befinner Halie seg innen en slags variant av elektronisk og dansbar popmusikk, hvor vokalen naturligvis står i fokus. I stedet for å støtte seg på den klassiske laptopen med forhåndsprogrammerte spor, hadde hun med seg en habil trio av musikere som skapte et forholdsvis rikt og nyansert lydbilde, samtidig som de ga god plass til vokalisten.

Når det er sagt, finnes det fortsatt en del ting hvor hun har en liten vei å gå. Selv om mye satt fint, kunne sounden ofte virke litt uferdig, og selv med en og annen rolig låt ble det litt ensformig i lengden.

Det kan også nevnes at bandet ikke alltid var like tight som det kunne ha vært, men det er uansett alltid kult når musikk i denne sjangeren faktisk blir spilt, fremfor at artisten støtter seg helt eller delvis på playback, noe jeg håper Halie fortsetter med.

På den andre siden utstrålte artisten en ektefølt musikalsk glede, og kommuniserte godt med publikum til tross for at det fort kunne bli mye irrelevant skravling mellom låtene. Dette handler nok i bunn og grunn om sceneerfaring, og den vil nok bare bli bedre med tiden.

Sjangermessig gikk det i alt fra klassisk diskotek-musikk til grensen av poprock, men personlig satt jeg mest pris på låter hvor lydbildet nærmer seg 80-tallets synthwave, som på «Fucked up» som kom ganske sent i settet. Muligens litt klein tittel, men absolutt en av konsertens bedre låter.

Halie klarte kjapt å fylle parkeringsplassen foran Satelittscenen, men interessen dabbet gradvis av, og publikummet begynte å tynnes merkbart ut den siste halvdelen av konserten. For artistens del skal selvfølgelig ha forståelse for at det kan være vanskelig å fylle en hel time med musikk, når hun bare har fire sanger å vise til på Spotify, selv med sterke hitlåter som «Echo» og «Youth».

Med litt mer sceneerfaring, et mer innstudert lydbilde og en noe fyldigere låtkatalog tror jeg absolutt bergenseren kan nå langt som artist. Det var uansett hyggelig å se at potensialet absolutt er der.