Anmeldelse:

Moddi i ei ny tid

Pål Moddi Knutsen er noe helt for seg selv, og kommer med både musikk og tanker som er spennende.
MODDI:  Fortsatt barfot på scenen, men med et band som gjør noe med det musikalske uttrykket. Fra venstre Ida Karoline Nordgård, Moddi, Jakop Janssønn og Kristian Olstad.

 
        
            (Foto: Helge Matland                  )

MODDI: Fortsatt barfot på scenen, men med et band som gjør noe med det musikalske uttrykket. Fra venstre Ida Karoline Nordgård, Moddi, Jakop Janssønn og Kristian Olstad.   Foto: Helge Matland

«Det er ei ny tid nå. Du må ikke tro at tida stoppa den dagen du flytta her i fra», synger han i sangen som åpna hans konsert i Tromsø domkirke under Tromsø Jazzfestival.

Dette er på en måte ei programerklæring for hans stortenkte prosjekt «Det nye nord». Han vil gjennom sin musikalske praksis ta tak i de mange mytene om Nord-Norge, som i beste fall bare forteller deler av sannheta om landsdelen.

Han vil ikke nødvendigvis bryte med alt det gamle som mytene forteller om, men han ønsker å koble til det nye som er kommet og kommer til, og som preger det Nord-Norge vi lever av i nå. Han ønsker i sangene sine å gi et større og riktigere bilde av et Nord-Norge på vei inn i ei ny tid; han vil etablere en ny poesi rundt landsdelen og klisjeen Nord-Norge.

«Det nye nord» ser han som startskuddet for et større prosjekt hvor målet er å etablere en norskspråklig, slagkraftig visepop med tekster som er relevante for vår tid.

Les også: Anmeldelse av Hollow Hearts' konsert på Tromsø Jazzfestival: «Hjertelig spilleglede»

Stjernelag

Tekstene står han for sjøl, og til å framføre sangene og musikken fra scenen har han med seg et stjernelag fra Tromsøs jazzmiljø. På pianokrakken finner vi Benjamin Mørk. Kristian Olstad sørger gjennom sine gitarer for at det blir et mer elektrisk og ekspressivt lydbilde enn vi er vant til å finne Moddi i. Ida Karoline Nordgård spiller el-bass og Jakop Janssønn tar seg av slagverket.

Dette er musikere som, med sine ulike utgangspunkt, plasserer Moddi i en annen musikalsk setting enn vi er blitt vant til å finne han. Likevel er Moddis særpreg så stort at den artisten de fleste kjenner han som forblir den han er. Han får bare nye og utvida muligheter til å formidle det han står for også musikalsk. Og det låter faktisk temmelig bra av møtet mellom denne flotte gjengen og Moddis sang og akustiske gitar.

Litt ferskt, og ikke all verdens gjennomarbeida låter det, riktignok. Potensialet er nok en god del større enn det som kom ut av samarbeidet på denne konserten.

Les også: Utsøkt festivalåpning

Rikt og levende språk

Moddi bruker mye tid på å prate mellom låtene. Kanskje noen ville mene for mye. Men han er også interessant å lytte til når han bare er verbal. Han har en egen evne til å snakke om alvorlige ting med et glimt i øyet.

Det er en fryd å høre han uttrykke seg i sitt rike språk hvor han både har med seg sin bakgrunn fra Sør-Senja og sin nye tilværelse som bosatt på Grünerløkka i Oslo gjennom mange år nå. Han har også en egen evne til å se velkjente problemstillinger fra nye vinkler og beskrive dem med andre ord enn vi er vant til. Det er viktig både for sangtekstene og det han sier mellom sangene.

Vi blir nødt til å lytte til det han har å komme med, og det er et godt utgangspunkt for en artist som har mye på hjertet. Det er bare å vente på fortsettelsen.