Det canadiske bandet Freeways’ vandrer mer i rock- enn metalgata, og denne låten ble i forrige uke sluppet også på herlig sjutommers vinyl, som del av debutsingelen «Cold Front». «One for the Road», og «Cold Front» for øvrig, mikser de kvasse gitarene fra NWOBHM-æraen med flyten i boogierocken, som blir blandet med rikelige doser av evigaktuelle Thin Lizzy og Blue Öyster Cult.
Låten innledes av et ganske standard boogieriff, men så skjer det: Hårreisende fett gitarspill driver verset framover, mens vokalist Jacob Montgomery viser seg som en rockgud av samme type som bredbeint blottla brystkassa i jernalderen. Montgomery har denne sjeldne x-faktoren enkelte sangere besitter, nemlig en emosjonell kvalitet i leveringa – som i dette tilfellet også løfter selve teksten.
Og, pang! Så kommer refrenget som en flathånd i fleisen, og viser at ekte låtskriverkunst og skamløst tyveri fra rockhistoriens øverste hylle ikke representerer to motsetninger. Disse greiene er like catchy som svartedauden, dog med langt hyggeligere bivirkninger – og etter flere måneder med hyppige gjenhør har jeg på ingen måte blitt lei.
Classic rock har ikke vært så bra siden, eh … den klassiske perioden på 70-tallet. Alle de tre låtene «Cold Front» holder til i toppen av rockens eliteserie. Nå er det bare å glede seg til debutalbumet fra disse kolossalt talenfulle bart- og skinnvestentusiastene.
«O Canada, we stand on guard for thee», sier nå jeg.