Ukas låt:

Han ga oss evigvarende popsukkertøy

I dag er det 25 år siden Kurt Cobain tok sitt eget liv.
POPMANN: I dag er det 25 år siden Kurt Cobain tok sitt eget liv. Her er Nirvana-frontmannen avbildet i 1993.  
        
            (Foto: ROBERT SORBO)

POPMANN: I dag er det 25 år siden Kurt Cobain tok sitt eget liv. Her er Nirvana-frontmannen avbildet i 1993.   Foto: ROBERT SORBO

Midt i all myte- og dødsdyrkelsen som garantert vil boble opp til overflaten denne helga, gir «jubileet» oss også en glimrende unnskyldning til et gjenhør med musikken hans. Altså bandet som het Nirvana.

Blant alle ihjelspilte Nirvana-låter jeg har gått lei av for lengst, er det et knippe sjeldent omtalte diamanter som fortsetter å skinne. En personlig favoritt, som jeg ofte vender tilbake til, er «On a Plain».

Litt bortgjemt helt på tampen av «Nevermind»-skiva, representerer «On a Plain» alt som er bra med albumet som ble dødsstøtet for puddelrocken. Råskap og trøkk kombineres med en melodi så nynnbar at ABBA bare kan ta seg et helt brett kanelbullar.

Der Nirvana på debutplata «Bleach» leverte solid grumserock av den mørke typen, hadde trioen etter ansettelsen av trommeslager Dave Grohl utviklet seg til å bli et omnipotent rockmonster. Der det var poptendenser å spore i flekkene på debuten, ville enhver powerpop-komponist ha ofret fingre, tær og dyrebare vinylførstepressinger av både The Raspberries, Nick Lowe og Cheap Trick for å bli kreditert som opphavsmann til låtene på «Nevermind».

28 år etter dens fødsel i L.A., med kyndig hjelp fra jordfar Butch Vig, låter «On a Plain» like moderne som tidløs. Samtidig anser jeg låten som en direkte hyllest (i det minste en anerkjennende gest) til Nirvanas mest poppa forfedre fra den alternative rocken på 80-tallet: Hüsker Dü, The Replacements og R.E.M.

Referansene til The Beatles kan heller ikke ignoreres. I vokalharmoniene fikk Cobain enorm hjelp fra bandets egen «Animal» bak trommesettet. Vokalt sett var Cobain/Grohl Nivanas parallell til Lennon/McCarrtney. Om du lukker øynene, og skifter ut Cobains powerakkorder med George Harrisons mer melodiske gitarplukking – da er «On a Plain» en Beatles-låt.

I motsetning til bråtene av grønsj- og goth-tullinger som utgjorde en stor del av Nirvanas fanbase (og helst ville bevare et mørkt og «mystisk» bilde av den alternative rockens ufrivillige fanebærer) var bandmedlemmene selv åpne om sin kjærlighet til klassisk popmusikk.  

For å parafrasere selveste James Brown: Say it loud – I’m pop, and I’m Proud!  

Teksten i «On a Plain» gir ingen forklaring på Kurt Cobains åpenbart vedvarende depresjon. Den gir allikevel et innblikk i en forvirret og såret sjel som ikke fant sin plass i vår verden. At 27-åringen valgte å forlate på en så brutal måte er selvfølgelig bare trist.

Kurt ga oss heldigvis en stor pakke evigvarende popsukkertøy å knaske på, før han krøp i pennalet.