Ukas låt

Dette er skandinavisk kulturhistorie

Klassiker-alarm! Klassiker-alarm! Klassiker-alarm! Klassiker-alarm! Klassiker-alarm!
Benny Borg, 26. januar 1975. 
        
            (Foto: Arild Hordnes NTB/SCANPIX)

Benny Borg, 26. januar 1975.  Foto: Arild Hordnes NTB/SCANPIX

Husker at jeg for nokså mange fullmåner siden betalte penger for å få samlefantasten, det levende leksikonet, min gamle platepusher og den sagnomsuste Bulle (som bruker kunstnernavnet Geir Underdal på Facebook) til å digitalisere og brenne den på CD.

Den har siden vært spilt flittig på mang en fest. Forventer for øvrig å bli korrigert på faktafeil i denne artikkelen av nettopp Bulle, men det får våge seg, for dette er for viktig til ikke å skrive.

Plata låten er løftet fra kom ut i 1974, og inneholder to av de beste låtene som er spilt inn og utgitt her på berget. Benny Borg og Kirsti Sparboe (som i 1974 var et snasent ektepar) vekker kanskje ikke umiddelbart de mest dirrende følelser hos alle musikkinteresserte i dag.

Hele Tromsøs Kirsti assosieres gjerne til Melodi Grand Prix og lette poplåter, mens Benny bringer tankene tilbake til både MGP, Dizzie Tunes og ganske anstendige Elvis-parodier.

 

Men det er jævla urettferdig. Særlig Benny Borg har, en nokså ujevn katalog til tross, levert noen av de beste og mest gispende episke ballader her til lands. «Balladen om Morgan Kane» (1972) er i så måte en objektiv klassiker. Det er noe alle vet, og de som ikke visste det, må bare hute seg å høre på den og bli enige i påstanden. Låten er for øvrig inkludert på vedlagte 1974-album.

Én sak er at låten i seg selv er helt enorm, men det gjør det ikke akkurat et minuspoeng at teksten er skrevet av Louis Masterson, Morgan Kanes skaper. Sjekk for øvrig ui denne livfremføringen fra Spellemannprisen i 1974. Det er så tøft at herregud.

Dette samarbeidet skulle også resultere i ytterligere to singler. Den første av dem, «Legenden om Metzgar» (gitt ut under navnet Ben E. Castle) er helt enorm, og gir klare assosiasjoner til Hazlewood/Sinatra-duetten «Summer Wine», og denne er minst like kul. Virkelig en av landets best skjulte skatter.

Oppfølgeren, og den tredje med Masterson/Halbing, er «Sangen om Jesse Rawlins», men den er litt slapp, og med en tekst som er helt pudding sammenlignet med de to foregående. Men det er ingen av disse låtene det skal handle om i dag, men derimot en underkjent sak fra skiva Borg altså gjorde med sin daværende kone. Her er han derimot alene, og det er kanskje like greit, for dette er drøy kost.

At dette i det hele tatt slapp gjennom nåløyet og ble utgitt i 1974 er i sannhet et mysterium. Teksten er altså så hard og mørk og fæl at samtlige black metal-band i Norges historie bare må se duknakket ned i bakken og ta innover seg at Benny Borg – han Benny! – gruser dem på flatmark, med begge hendene på ryggen.

Teksten handler om tenåringsgraviditet, og bakteppet som er viktig å ta med seg er at dette kom ut i et Norge som på dette tidspunktet var så kyskt, så tilkneppet og dydig at det var parodisk. Så kommer Benny inni de tusen hjem med en tekst som er så steine, peise hard og rett i fleisen at det ville vagt stor oppsikt den dag i dag.

Les disse linjene nøye (som jeg selv har transkribert ved å høre på singelen)

Se, der kommer Lisa Lind

med en tåre på sitt kinn
Og hun gråter for at hennes mave eser ut
Og bestevennen Knut, han sa i går at det var slutt

Ikke våger hun gå hjem
Fra i morges klokken fem har hun vandret rundt omkring i byen for seg selv
som en kriminell. Åh, hun er redd, for det er kveld.

Det verste er at hun vet ikke sikkert hvem det er
som har gjort at hun en gang i tiden får besvær

Skal hun prøve å få det bort
Det skal visst gå ganske fort
Ned i Gamlebyen, det finnes en mann som kan det der
Han er blitt populær
Men hun har hørt hvor dyrt det er

Kun for fem minutters lyst
Bærer hun under sitt bryst
Det en kvinne mest av alt gjerne vil ha
Men når man er tretten år bliver skjebnen alt for hård

Det er klart når bare barnet skal ha barn
Lalalalalalalalalalala lalalalalala laaaaa!

Se der kommer Lisa Lind med en tåre på sitt kinn
Det var ikke lenge siden de var «far og mor»
Hun lekte med sin med sin bror
Nå er hun stor
Altfor stor

Puh. Det er så drøyt. Også låten, da gett! Herregud, for en låt. I brua, der han tar det helt ned, for så å messe ut «Men når man er tretten år bliver skjebnen alt for hård», blir det nesten for meget, så bra og hardt er det. Dette kunne vært en Lee Hazlewood-låt (Tenk «Look at That Woman», introversjonen fra «Trouble Is a Lonesome Town»), og den ville føyd seg inn i rekken av hans mange klassikere.

Men det var nok også teksten som forhindret den fra å bli en hit i Norge. Hele Svorges Lee Hazlewood, Benny Borg, burde i grunn hedres litt oftere. Det beste han har gjort er der helt der oppe med det grommeste som har kommet ut i spennet mellom Norge og Sverige. Og nå er det endelig ute i strømmetjenester. Sjekk det ut. Dette er skandinavisk kulturhistorie.