Ukas låt:

Lekkert som bare fy fra to raringer

Erling Ramskjell og Klish drar det beste ut av hverandre.
NYTT SAMARBEID: Erling Ramskjell og Klish står bak ukas låt.  
        
            (Foto: Martin Losvik / Tom Ringsby)

NYTT SAMARBEID: Erling Ramskjell og Klish står bak ukas låt.   Foto: Martin Losvik / Tom Ringsby

ERLING RAMSKJELL & KLISH
«All tid e merkelig»
(Westergaard Records)

Det finnes plenty av eksempler på at rap pluss rock ikke blir fruktbare ekteskap. Sjangerblandinga har skapt heller få romanser der har vært fristende å hoppe til køys på nytt, etter at den nådeløse herr Tidens Tann har gjort sitt. Heldigvis finnes det unntak!

Dette er riktig nok ingen bredbeint rocklåt med rapping som en malplassert topping på kaka. Snarere en naturlig symbiose der to artister drar det beste utav hverandre.

Bevisst eller ei, her dras 90-tallets trip hop ned i den nordnorske fjæra, der en fresk sprut av saltvann gir en spiss smak i munnviken.

Erling Ramskjell, eventuelt The artist formerly known as Æ, står bak melodien i denne perla av en låt. Bak mikrofonen finner vi norsk hip hops kanskje mest presise leverandør av punchlines som oser av misnøye og noia, nemlig Klish.

 

Rapperen fra Tromsø, som nylig slapp den nedpå og klaustrofobiske solosingelen «Ka feile det kompisen din?», slenger nok en gang ut underfundige rim som stikker der det gjør litt vondt fra før av.

Disse to raringene har en del til felles i sine uttrykk, og samarbeidet allerede for tre år siden på en bestillingskonsert for Hamsundagene. I «All tid e merkelig» bobler begge artistenes mørke humør opp til overflata.

Denne låten har samme vibb som Likholmen-prosjektet, der Ramskjell samarbeidet med Stefan Sundström og Ingeborg Oktober. Et lekkert slør av melankoli ligger over en melodi som maler bilder av gråværsdager og våkenetter.

Ramskjell og Klish har forsterket laget med strykerne til Musikk i Nordland (Min-ensemblet). Strykerne gir helheten mer emosjonell pondus der det trengs, og arrangementene lister seg ellers rundt på tå i bakgrunnen. Basisen består av knirkete og autoritær ståbass, knusktørre trommer og et orgel som sprer en subtil uro. Det hele låter lekkert som bare fy!

«All tid e merkelig» er smakebit som skjerper appetitten for Erling Ramskjells varslende duettplate. Klish truer også med ny skive til høsten, så her gjelder det bare å følge med på havet.