Ukas låt(er):

Hverdagshyllester og nyforelskelser – dét trenger vi akkurat nå

Beachheads og Vidar Vang gir er tilbake, og gir uttrykket «topp stemning» betydning igjen.
NYE LÅTER: Vi klarte ikke å velge bare én, så Beachheads og Vidar Vang (med band!) står bak ukas låter.  
        
            (Foto: Arne Bru Haug / Julia Naglestad)

NYE LÅTER: Vi klarte ikke å velge bare én, så Beachheads og Vidar Vang (med band!) står bak ukas låter.   Foto: Arne Bru Haug / Julia Naglestad

Etter alt køddet vi har blitt påtvunget siden mars 2020, er det nå lys i horisonten.

Mange av oss trenger litt medvind i ryggen for å dra baken ut av sumpa, og denne fredagens slippes det to nye låter som blåser liv i den hardt prøvede optimismen.

BEACHHEADS «Jupiter» (Fysisk Format)

 

Ikke visste jeg at selve Sommeren etterspurte egne bestillingsverk, men det er åpenbart hva som har skjedd her. Beachheads leverer nemlig tre minutter med lyd der man kan kjenne den kalde pilsen i hånda, sanden mellom tærne og måseskrikene i det fjerne.

«Jupiter» er en låt der planetene kolliderer, og nye helt nytt skapes ut av det voldsomme energiutbruddet. Til tekstlinjer som «Just you and me alone – exploring skin at home» kan man jo bare kremte, og fylle på med sine egne, foretrukne mentale bilder.

Dette er en eksplisitt hyllest av forelskelsen, der rusen bobler så vilt i kroppen at søvn og hvile blir overflødig.

Låten er en perfekt symbiose av Hüsker Dü og Teenage Fanclub. Sanger Børild Haughom har et sjeldent godt øre for melodilinjer, og i ryggen har han et band som stabler akkordene på smart vis.

Vokalharmoniene er som litt crunchy salat i ost- og skinkesandwichen. Jeg mistenker produsenten, norsk mester i powerpop – Frode Strømstad, for å ha bidratt til å forsterke dette elementet ved Beachheads. Den fete, fuzzy gitarsoloen er som lette, små elektriske støt rett i nervesystemet.

POPPER HARDT: Beachheads gir ut ny musikk etter fire års stillhet.  
        
            (Foto: Arne Bru Haug)

POPPER HARDT: Beachheads gir ut ny musikk etter fire års stillhet.   Foto: Arne Bru Haug

Det har gått fire år siden kvartettens første og eneste album kom hoppende opp av eska. Halve gjengen har riktig nok «fast jobb» i Kvelertak, men nå håper jeg lokket blir værende av en stund, slik at lyden av fersk Beachheads kan spre glede der det trengs.

Jeg vil ha ny plate, og sommer hele året.

VIDAR VANG & BANDET «Uh, uh, uh (Du)!» (VV Records)

 

Vidar Vang har vært en stødig leverandør av gode folk- og rockinspirerte poplåter i to tiår. Nå har bjerkvikværingen funnet tilbake til barndomsvennene han ga ut sine to første album, «Rodeo» (2002) og «Stand Up Straight» (2004), sammen med.

At disse fire har en spesiell kjemi, er naturlig. «Uh, uh, uh (Du)!» høres da også ut som en gjenforening av gamle kompiser, av typen der alt skjer naturlig og brorskapsbrikkene øyeblikkelig faller på plass – som om man ikke har vært en dag ifra hverandre.

Selve låten – en rufsete gla’rocker der Vang angriper mikrofonen – ville ha passet godt inn på debutplata. Heldigvis er formatet tidløst og energien like høy nå, 20 år senere.

«Uh, uh, uh (Du!)» plukker opp hanskene etter to av de største i den amerikanske rocken: Tom Petty og Bruce Springsteen. Hva disse herrene hadde vært uten sine respektive backingband The Heartbreakers og The E-Street Band vet vi heldigvis ikke. For Vidar Vangs del høres det ut som om artisten har fått et lite boost av samarbeidet med sine tidligere medspillere.

SAMMEN IGJEN: Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Vidar Vang og Kenneth Simonsen.  
        
            (Foto: Gaute Fredriksen)

SAMMEN IGJEN: Gaute Fredriksen, Raymond Jensen, Vidar Vang og Kenneth Simonsen.   Foto: Gaute Fredriksen

Her strømmer det en voldsom lyd ut av speakerbua på stadion der Vidar får lov til å spille spiss, og blir servert lissepasning etter lissepasning fra Gaute Fredriksen (bass), Raymond Jensen (gitar), Kenneth Simonsen (trommer). At Cato «Salsa» Thomassen trykker nennsomt på tangentene og Thea Glenton Raknes bidrar med englekor gir laget bredde og litt ekstra finesse.

Den enkle og direkte teksten er en hyllest av hverdagslykken – en påminnelse om at mange av oss faktisk er heldige, og har det veldig bra selv om vi verken ble fotballproffer, rockestjerner eller millionærer.

Herr Vang og hans kompiser lover å gi ut dobbeltalbum (!) våren 2022, og etter denne lille forsmaken er lov ti å ha høye forventninger til dét.