– Jeg kan ikke fatte og begripe hva disse utskuddene har på fjernsyn å gjøre?!?

– ... en glimrende demonstrasjon på at en bitte liten gruppe avvikere ikke bare kan makte å få samfunnet til å bevilge millioner av kroner til sitt eget begrensede formål, men når så er skjedd går den samme gruppen til frontalangrep mot det selvsamme samfunnet.

«Snuten» og tåregass

Det er bare to av de mange reaksjonene Bladet Tromsø hadde på trykk mandag 2. mai 1983 etter at Nattrock ble vist lørdags kveld.

Per Eirik Johansen, sentral i Tromsøs musikkmiljø på 80-tallet, var en av mange som arbeidet med opplegget i forkant av sendingen. Han forklarer den merkelige stemninga blant panelet av ungdommer som deltok i sendinga.

– Vi ble forbannet og da vi fikk høre at «snuten» hadde brukt tåregass mot Kafe Blitz i Oslo kom sinnene i kok, sa Johansen til «Tromsø» den 4. mai 1983.

Avvikere og kriminelle

– Vi reagerer også negativt på den manglende toleransen folk viser overfor de ungdommene som stilte opp i programmet. Det får så være at vår opptreden i panelet var noe uortodoks, men jeg ringer ikke Byrunden og henger ut medvirkende som «avvikere» og «kriminelle» hver gang jeg ser et TV-program jeg ikke liker, fortsatte han.

Det «etablissementet» hadde sett for seg skulle bli en hyllest til Ungdommens Hus i Bangsundbrygga, ble ikke slik de hadde sett det for seg og ordfører Erlend Rian hadde vanskelig med å skjule sin skuffelse.

VI HOLDER DEG OPPDATERT: Følg Feedback på Facebook og Twitter

Afrikansk musikk

Johansen huskes i dag verken som vokalist i punkbandet «Søt Hævn» eller «Bols» (som har vist seg vanskeligere å definere), men som mannen som gav Röyksopp, Lene Marlin, Madrugada, Satyricon, Turboneger og Sondre Lerche til verden. Da Bols ble oppløst romjula 1986 var det nemlig også slutten på Johansens musikerkarriere, men bare begynnelsen på en lang musikkarriere.

I 1987 lanserte NRK nok en gang «Nattrocken», men denne gangen på radio. Sammen med radiostorheter (ja, de fantes!) som Karin Westrheim, Leif Ekle og Harald Are Lund, skulle Per Eirik Johansen opplyse det norske folk om rockens uendelige muligheter. Johansen selv skulle presentere moderne afrikansk musikk som han hadde en unik innsikt i etter et studieopphold i Nigeria og Zimbabwe. Med det som bakgrunn er det kanskje ikke rart at ordet «kunnskapsrik» er et av de ordene som først trekkes fram når man i dag snakker om Johansen.

«Han skulle nå langt»

Etter mange år som direktør for plateselskapet Virgins norske avdeling og deretter EMI , startet Johansen opp sitt eget management i 2007 med artister som Sivert Høyem og Jarle Bernhoft i stallen.

– Han var en som klarte å gjøre stor suksess fra Tromsø, både teft og kvalitet det hadde han. Det jeg husker allerede fra vår tidlige tid, var at han var en god organisator. Det er kanskje lett å si nå, men man kunne se allerede den gang at han skulle nå langt, sa Nils Hald som vanket i det samme musikkmiljøet på 80-tallet til Nordlys da Johansen gikk bort i 2014.

LES ALLE musikk-minner på itromso.no.

PEILING: Johansen hadde oppsøkt Nigeria og Zimbabwe for å lære seg mer om moderne afrikansk musikk. Det visste seg å komme godt med. Arkivfoto