Thrashens svar på The Eagles

Defender var på slutten av 80-tallet bandet som man enten elsket eller hatet og da de i 2010 gjenforente seg elsket eller hatet man dem enda mer.
THRASHMETAL: Tore Morten Andreassen (gitar), Håkon Gebhardt (trommer), Mika Martinussen (bass) i 1987. 
        
            (Foto: Defender)

THRASHMETAL: Tore Morten Andreassen (gitar), Håkon Gebhardt (trommer), Mika Martinussen (bass) i 1987.  Foto: Defender

La oss først bare ha det sagt: hardrockens irrganger og sjangerforvirring kan være en kilde til frustrasjon for alle som foretrekker vår musikk hard og nådeløs. Det er også tilfellet for thrashmetalbandet Defender som i sin første omtale i inneværende avis 2. mai 1987 omtales som «speed metal».

Ensidig musikkmiljø

Defender oppsto på musikklinja på Kongsbakken i desember 1986 (samme året som Metallica definerte thrashsjangeren med skiva «Master of Puppets») og hadde som mål å «gjøre noe ingen andre gjorde.»

– Musikkmiljøet i Tromsø er for ensidig. Det spilles bare nesten synthrock og psykorock. Vi trives med å spille hurtig og rått, sa bandet til bladet «Tromsøs» journalist Rune Blix Hagen i 1987.

LES MER OM DEFENDER: Har staket sin egen kurs

Mottakelsen de fikk da de gikk på scenen varierte veldig. Noen sprang ut – tydeligvis skremt av vokalen, mens andre – sannsynligvis venner og de som forsto sjangeren – omfavnet dem. Det gjorde også juryen i Ungdommens Kulturmønstring i 1987 som sendte dem videre til fylkesmønstringa med følgende uttalelse:

Snøskred og zombier

– Meget bra band. Gitaristene må være forsiktige med å kompe over hverandre. Tekstene må tydeligere fram og sologitaristen må roe seg ned litt. Ellers fint.

Det spørs om de hadde blitt sendt videre hvis tekstene hadde vært tydeligere. På menyen sto nemlig blod, snøskred, zombier, hat, fordervelse og flere zombier.

– For oss betyr ikke tekstene så mye – de skal understreke den rå musikken. Tekstene blir derfor både banale og bloddryppende. Vi tar det som en spøk, som intern humor. Det viktigste for oss er at det høres rått ut, sa bandet videre.

LES MER OM DEFENDER: Ikke for den lettskremte

Gjenoppstandelsen

Bandet sa takk for seg i 1989, men i 2010 gjenoppsto de – som zombier? – for en konsert på Bastard bar. Og selv om bandet var det samme, hadde de skiftet plasser.

– I det originale Defender spilte Håkon (Gebhardt) på trommer, samtidig som han sang, mens Mika (Martinussen) spilte bass. Vi var thrashens svar på The Eagles. Nå spiller Håkon banjo, zither og synger, mens Mika spiller diverse slagverk og synger, sa gitarist Tore Morten Andreassen til itromso.no i 2010. Han var da den eneste som ikke hadde byttet instrument.

DEFENDER LAGER SOUNDTRACK FOR TIFF: Aldri det samme

Thrashgrass

De hadde også oppfunnet en ny sjanger, thrashgrass, som en konsekvens av Gebhardt og Andreassens fascinasjon for bluegrassen som hadde fått utløp i henholdsvis Neograss for Andreassens vedkommende og blant annet HGH for Gebhardt.

– Vi har beholdt knurrevokalen, men ellers har vi oppdatert lyden, forklarte Andreassen.

I tillegg til en ny sjanger stilte bandet også med ei ny plate, Avalanche Pour L'Amour, som kanskje var mest for de uten musikalske fordommer. Det føltes problemfritt for Defender-gutta.

– Dette er det uforløste som må forløses.

Hittil virker det som om de er så forløste at det har blitt med den ene konserten, men jeg tror (håper?) ikke vi kan føle oss trygge. The zombie apocalypse is coming.

LES MER: Feedbacks musikkminner


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.