Men det gjorde bandet deres. Når hovedbildet fra en konsert er av publikum som dynkes med vann og ikke bandet, er kanskje det en indikasjon på at bandet ikke leverte varene.
Men her er det merksnodige. Ifølge «Tromsøs» anmelder, Ulf Sverresvolld, gjorde de det, men bare ikke varer nok ...
Forventningene var skyhøye før konserten med backingbandet til komediesuksessen The Blues Brothers. Lørdag 16. november 1991 satt det folk over hele byen og varmet opp til konserten. Obligatorisk påkledning denne lørdagskvelden var svarte dresser, hatter og solbriller. Akkurat som Elwood og «Joliet» Jake Blues.
Rockestjerna som ble tromsøværing
Basspensum
Bandet som besto av håndplukkede musikere var allerede legender før filmen. Det var for eksempel ikke tilfeldig at klengenavnet til gitarist Matt Murphy var «Guitar». Gitarist Steve «The Colonel» Cropper hadde spilt på alle (og da mener jeg alle) hitsinglene fra plateselskapet Stax og artister som Otis Redding og Isaac Hayes. Det hadde også den piperøykende bassisten Donald «Duck» Dunn som sammen med Cropper, Booker T. Jones, og Al Jackson Jr. grunnla selskapets husband Booker T. & the M.G.’s. Hans basslinjer er pensum for enhver bassist som skal få folk opp og ut på dansegulvet.
Alt lå til rette for en festkveld i Skarphallen.
Beste konsert i Tromsø bys historie?
Mye allsang og stor stemning
– De som hadde tatt sikte på å treffe stilen i svart, med hatt og solbriller skjøt skivebom. For bandet bestod av fargerike hverdagsmennesker. Bandet kjørte et halvannen times show med mye allsang og stor stemning. Men klokka var såvidt over ni da det var slutt. Et kjapt lite ekstranummer og god natt, var vår anmelders fasit.
I rettferdighetens navn var det ikke så enkelt. Det bør jo være en god grunn hvis vaktene dynker folk med vann, særlig når de skal ut i novemberkulda etterpå.
– Så lenge konserten varte, trivdes folk og sang med. Bandet var kjappe til å trekke i gang allsang. Denne bølget fram og tilbake mellom scene og sal og var kanskje det viktigste elementet for å få folk i stemning. I det pulserende folkehavet var det god plass til å røre seg til musikken.
Pornovrøvl fra Karlsøy
Ikonisk utseende
Og det gjorde da folk, noe som forklarer vannet, selv om Sverresvold fremstiller det som et virkemiddel vaktene brukte «dempe gemyttene».
Han lot seg tydeligvis også irritere over folks kostymer som jo skulle være en hyllest til et ikonisk utseende: John Lee Hooker som Blues-brødrene skamløst hadde kopiert.
– Folk som kom i hærskarer fra opplading og vorspiel, passet ikke inn i sammenhengen. Langt utover natta kom de svartkledde, med hatt og mørke briller til å sette preg på gatebildet, slik de ikke hadde fått gjøre det i fullt monn på konserten. Men det så ut til å være en liten skuffelse i mange øyekroker da konserten var slutt altfor tidlig og folkehavet ble sendt ut i kulda.
Søkk våte av vann og svette.
LES ALLE Feedbacks musikkminner