– Det koker. Tett, drivende rock fører publikum til randen av eksplosjon. Det er som å være i en popcornmaskin som er i ferd med å få nok. Tromsøbandet Ca. Doffen har vært på scenen igjen. Bedre enn noen gang før, skrev «Tromsø» den 30. november 1989. Da hadde vår utsendte vært på det som lenge var en tradisjon: Ca. Doffens romjulskonserter.

– Nobile var jo et fantastisk lokale som hadde plass til masse folk og hvor det ble god stemning, sier Odd Einar Larsen, trompetist og en av bandets grunnleggere, til Feedback i dag.

Ca. Doffen startet opp høsten 1986 og etablerte seg raskt som en publikumsmagnet med et fengende repertoar av funk, soul og jazzrock. Og et mystisk navn.

– Det er ingenting mystisk med navnet. Doffen var barndomskatta mi og Ca. er et mengdebegrep som bare funker i sammenhengen, forklarer Larsen.

Det sprenger på rundt oss. Publikum er elleville. Ingen virker å få nok, alle vil lenger fram. Trommehinna har for lengst gitt opp å protestere. Det er drepende fremme med scenen. Over oss lirer Halvard Østgård og Tom Arne Hermansen av seg bluesrock som får hele lokalet til å gynge.

Med slike beskrivelser er det ikke rart at bandets konserter nesten alltid var utsolgte. Fanskaren var møysommelig bygd opp av gode venner, medstudenter og amerikanske ubåtmannskap.

– Til en av konsertene våre på Paletten stilte vi med et Blues Brothers-konsept og et ubåtmannskap på landlov fikk se plakaten og kom på konsert. De var elleville. Etter konserten var det vel et to centimeters lag med knust glass på gulvet, men jeg tror Paletten satte omsetningsrekord den dagen. De var tørste!

Etter konserten ble bandet invitert på lunsj på ubåten.

– Da viste det seg at de hadde to filmer ombord: «Deltagjengen» og «Blues Brothers», så de kunne alle replikkene, ler Larsen.

En av spillejobbene Larsen husker best var da bandet varmet opp for Bryan Adams på Alfheim sammen med CC Cowboys.

– Det var første gang vi fikk stjernegarderober: hjemmegarderoben til TIL. Under festen slapp vi opp for drikke og banket på til CC Cowboys i bortegarderoben. De satt og drakk te og var svært så siviliserte og profesjonelle, mens vi var mer feststemte amatører.

Disse feststemte amatørene har nå holdt det mer eller mindre gående i 31 år. Blir de aldri lei?

– Det skal vel godt gjøres at bandet blir lagt ned. Vi har blitt et band for de store anledninger og spiller så lenge folk vil ha oss.

Og for en gangs skyld kan denne historiske spalta presentere en nyhet: 2. juledag spiller Ca. Doffen på Prelaten!

LES ALLE Feedbacks musikkminner