Jeg snakker ikke nødvendigvis om at verden ville vært foruten Webers rike tone fra sitt instrument, hans tolkninger av klassiske stykker eller jazz-standarder eller alle hans fantastiske konserter.
Jeg snakker selvfølgelig om musikere, som Weber, som ønsker å lære bort sine kunster.
Weber besøkte Tromsø for første gang i august 1985 for å holde et seminar ved Nordnorsk Musikkonservatorium. Det avstedkom en artikkel i bladet «Tromsø» med tittelen «72-årig klarinettist fra New York i Tromsø». Det er ikke lett å gjøre klarinetten sexy, men jeg føler likevel at vår anonyme skribent kunne gjort en sterkere innsats med overskriften.
Viktig at vi åpner dørene
«Verdensstjerne»
Artikkelen i forkant av Webers andre besøk hadde i det minste overskriften «Verdensstjerne til Tromsø». Selv om det var sant, havnet den av en mystisk grunn likevel ikke på forsiden ...
– Jeg kommer aldri til å pensjonere meg, ikke før jeg dør. Det er musikken som holder liv i meg og jeg har vært aktiv innenfor musikk i hele mitt liv, sa Weber til «Tromsø» den 22. august 1985.
Weber var født i Litauen, men kom til USA da han var åtte år. Ingen av foreldrene hans var musikalske, så det var lite som skulle tilsi at han skulle ta så fullstendig til klarinett som han gjorde. Lite visste han at hans yrkesvalg da hadde blitt tatt.
publikum det de ønsket seg
«Du skal bli musiker»
– Vi har ikke penger til å sende på universitetet. Du skal spille klarinett og bli musiker, fortalte moren hans ham da han ved en anledning forsøkte å slutte.
Fra han var 11 studerte han med profesjonelle klarinettister fra symfoniorkestre og da han var 20 fikk han et stipend for å studere ved New Yorkfilharmonien. Weber var kjent for lyden han fikk av klarinetten og den høyt ansette komponisten Leopold Stokowski beskrev lyden som «kurrende duer».
Mens han var i Tromsø mente Weber å gjenkjenne talenter blant kursdeltakerne.
Kenth var byens CD-konge
En av de siste store ...
– De ligger på et høyt nivå, men får ikke gitt uttrykk for sitt talent i mindre byer som denne. De trenger støtte til å komme ut, til å prøve seg andre steder. Jeg skulle gjerne hatt dem i skolen i New York.
En av initiativtakerne til Webers besøk og deltaker både i 1985 og 1987 var Håkon Stødle som på dette tidspunktet var førsteamanuensis i klarinett. Han hadde også studert ved prestisjetunge Julliard School of Music hvor Weber underviste.
– David Weber er en av de siste store klarinettister, sa Håkon Stødle i 1987.
Da hadde Weber pensjonert seg fra New York City Ballet Orchestra og viet seg fullstendig til undervisning. Siste leksjon ble holdt et halvt år før han døde, 92 år gammel.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.