– Jeg ble 30 år før jeg ga ut min første solo-LP. Men det er ikke før nå at jeg har følt at jeg kunne beherske en slik produksjon fullt ut, sa Preus til «Tromsøs» Trond Bendiktsen den 24. mars 1988. Produksjonen hun snakker om var «Fullmåne» hvor Preus tonesatte Jens Bjørneboes dikt. Hun hadde tidligere gitt ut musikken til filmene «Snart 17» og «Hotell St. Pauli» under sitt eget navn.

Bjørneboe var, ifølge henne selv, Preus’ første møte med «voksen litteratur».

Bjørneboe likte Beatles

– Jeg fikk stort sett carte blanche fra Bjørneboes enke, Tone. Hun håpet bare at det ville gå an å høre tekstene når produktet var ferdig. Jeg snakket med henne her om dagen, og hun var fornøyd med det hun hadde hørt. For det er rent sludder at Bjørneboe hatet rock, slik en av riksavisene hevdet nylig, sa Preus.

Visstnok, og fremdeles ifølge Preus, likte Bjørneboe The Beatles, men ikke The Rolling Stones.

– Han likte vel det melodiøse, men ikke det harde. Dermed skulle ikke denne plata føre til at han snur seg i grava. Den er helst å betegne som melodiøs, sa Preus.

Foregangskvinne

Preus har vært en foregangskvinne for kvinnelige rockeartister og ikke minst de som gjerne vil bli det. Men hun har også satt standarden for å synge på norsk. Bortsett fra på én plate, Can Cans «European Rainbow» (1986).

Likevel ble Bjørneboes «rigsmaal» tung kost, til og med for Preus.

– Ord som «nu, efter og sprog». Men jeg fikk det til å funke. Jeg arbeidet mye med å bli dus med målformen og jeg dro Svein Gundersen inn i studio for å jobbe med sangen min, sørge for at jeg maktet å prestere en ujålete og tydelig fremføring, sa Preus.

Poetiske børsnoteringer

Dessuten må man vite hvem man skal sammenlikne seg med:

– Bjørneboe selv låt som børsnoteringene når han leste egne dikt.

Men under intervjuet viser det seg at promoteringen av plata, som journalisten kaller «et radikalt måltid på riksmål», bare var et skalkeskjul for å besøke byen vår.

– Hovedårsaken er suget etter å innta et måltid på favorittrestauranten min, sa Preus. Sannsynligvis med et glimt i øyet.

Og da snakker vi ikke bare i Tromsø-, Norges- eller Europafavoritten, men på verdensbasis. Eller «world wide» som målkvinnen Preus selv uttrykte det:

Compagniet i Sjøgata 12.

LES ALLE Feedbacks musikkminner her.