– Ååh, det va skjønt. Førr fæm krone va mye pænga deinn gang. Æ fikk et par sko førr 3,50, sa Orla Kristoffersen til bladet «Tromsø» den 25. mars 1988 om lønna som musiker på Promenadekaféen.
Kristoffersen hadde fått musikkundervisning hjemme og 10 år gammel fikk hun sitt eget piano. Det hadde hun fremdeles da «Tromsø» snakket med henne i 1988. Da sto det i stua hennes i Senjavegen da avisa var på besøk. Hun hadde også tatt pianotimer hos Tromsøs vidunderbarn, Sigrid Bruun Hanssen, som debuterte i Oslo i 1920, til gode kritikker fra Aftenposten.
LES OGSÅ: Slik gikk det da «Bønna» flyttet til Oslo for å satse på musikken
SE BYBILDET: Orla holdt seg i form med turn og livsglede
Etterspurt
Hjemme i Tromsø, fant Kristoffersen sine talenter høyt etterspurt.
På Promenadekaféen i Sjøgata 2 spilte hun to timer hver kveld, bortsett fra mandag («Mandag va ingen god kafédag!»). Sammen med sin musikalske partner, fiolinisten Øines, som til hverdags jobbet på verftet, spilte hun også på brylluper og lignende begivenheter.
– 17. mai va stordagen våres. Da va det fæst alle steds. Folk ville ha dansemusikk.
LES OGSÅ: Trønderrockeren er en ekte tromsøvenn
Spilte det hun selv ville
Kristoffersens stjerne var så stigende i byen at den ene jobben gjerne førte til en annen. Som da hun spilte på en av Røde Kors’ basarer på Stenberg kafé i Storgata 65 (Rødbanken). Det gjorde hun med slik suksess at innehaveren, Josefine Stenberg, ba henne spille fast der på formiddagen. Klientellet på kafeen besto stort sett av herrer som kom for å drikke kaffe, diskutere og røyke. Kristoffersen syntes det var litt vanskelig å finne et repertoar som tekket «herrene»:
– Mæn æ kuinne spelle akkurat det æ hadde løst tel. Strauss-valsan, dæm va så go’ førr dæm varte så lenge.
Og mens hennes musikalske karriere blomstret på kveldstid, ble også karrieren hennes på dagtid delvis musikalsk:
I 1925 spurte Aasta Hanssen, søster til musikklæreren, om Kristoffersen ville akkompagnere gymnastikktimer. Det falt henne nok naturlig da hun hadde turnet fra hun var 16 år. Og i en alder av 83 1/2 («Æ rægna etter hær ein dag!») trente hun fremdeles to ganger.
LES OGSÅ: Den glemte komponist
Et av byens første danseband
Kristoffersen var også medlem i et av byens første danseband, «Blue Boys». Det besto av to saksofonister, en kornett, fiolin og slagverk. I tillegg til Kristoffersens piano, selvfølgelig. Vi kan tenke oss at repertoaret besto av både tidens poplåter som «Yes! We Have No Bananas», «Sweet Georgia Brown», «Ol’ Man River», «As Time Goes By», «Calle Schewens vals» og «Gøy på landet» i tillegg til mer anerkjente klassikere. «Blue Boys» spilte på revyer, til dans og til bryllup. De hadde også spillejobber 6. og 7. april, kun dager før andre verdenskrig brøt ut .
– Og du vet, da ble det slutt på alt.
Men Kristoffersens favorittsted når det gjaldt spillejobber, var tydeligvis Arbeideren i Grønnegata.
– Det va eit festlig hus. Så synd at det brant ned.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.