Helmer William Telnes (1893-1978):

Stedt til hvile fra tonene av sitt eget orgel

Nord-Norge er kjent som landsdelen som har underskudd på det meste: Leger, lensmenn og kirkeorganister. Men ikke ildsjeler!
DOMORGANIST: Helmer Telnes fotografert ved orgelet i Tromsø Domkirke, et instrument han må ha hatt god kjennskap til. Bildet gjengis med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Rognmo-samlinga/ PEM-ROG-00094  (Foto: Ukjent)

DOMORGANIST: Helmer Telnes fotografert ved orgelet i Tromsø Domkirke, et instrument han må ha hatt god kjennskap til. Bildet gjengis med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Rognmo-samlinga/ PEM-ROG-00094  Foto: Ukjent

DIRIGENT: Helmer Telnes foran en sammensatt gruppe med sangerbrødre og -søstre. Bildet gjengis med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Olav Aasegg/ PEM-OAA-00086  (Foto: Olav Aasegg)

DIRIGENT: Helmer Telnes foran en sammensatt gruppe med sangerbrødre og -søstre. Bildet gjengis med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Olav Aasegg/ PEM-OAA-00086  Foto: Olav Aasegg

1 / 2

Mangelen på kirkeorganister var såpass stor på slutten av 70-tallet at komponisten og organisten Eilert Hægeland fikk innført et grunnkurs for kirkeorganister ved Nordnorsk Musikkonservatorium. I 1978 var de sju første klare for eksamen. Og forhåpentlig en deltidsjobb som kirkeorganist.

– Organistene tilhører i dag en lavlønnsgruppe. Ingen kan brødfø seg selv og sin familie ved å være kirkeorganist, sa Hægeland til «Tromsø» den 20. juni 1978.

LES OGSÅ: Tromsøs eneste verdensrekord?

Innflytter fra Gildeskål

Det er vel å gå for langt å hevde at dette kirkeorganistunderskuddet kom av at domorganist Helmer William Telnes døde i Tromsø det samme året, men Telnes’ innsats for nordnorsk musikkliv hadde vært formidabel.

Telnes var født i Gildeskål, men gjorde tromsøværing av seg som 20-åring da han kom til byen som vikar for domorganisten.

Svaksynte Telnes musikalske evner ble først finslipt ved blindeskolen i Trondheim. Senere studerte han ved Musikkonservatoriet i Oslo og Leipzig

LES OGSÅ: Slik gikk det da «Bønna» flyttet til Oslo for å satse på musikken

Ekstrajobb

Som vikar må han ha gjort et godt inntrykk. Tre år senere fikk han fast ansettelse.

Hvorvidt det var et tidlig utslag av Hægelands klage om at kirkeorganister måtte ha en ekstrajobb eller to, vet vi ikke, men Telnes utdannet seg også som lærer ved Tromsø Lærerskole. Etter hvert jobbet han også som musikklærer der.

Tromsø og Telnes så ut til å sette pris på hverandres selskap. I 1918 ble han dirigent for Tromsø Arbeiderforenings Mandskor. Der var han i femti år. I tillegg dirigerte han Domkirkens pikekor og Tromsø Blandede Kor. I tillegg til at han var forbundsdirigent for Troms Sangerforbund, formann i organistlaget og i bispedømmerådets organistlag.

LES OGSÅ: Tvunget til å bli musiker

«Den siste takkens sang»

Telnes var med andre ord en travel mann som også. på en eller annen måte, fant tid til kommunepolitikk for Venstre.

Det var derfor ikke rart at Tromsø domkirke var fullstappet da Telnes ble stedt til hvile.

– Fra hans gamle orgel lød preludiets tonevell under etterfølgeren Helge Søbergs hender og et sammensatt mannskor sang den siste takkens sang til en kjær dirigent og sangerbror. Og menighetens røster samlet seg i salmen «Om alle mine lemmer var full av sang» (av Petter Dass), skrev «Tromsø» den 19. mai 1978 i en omtale som måtte fordeles over to sider.

Det skulle da bare mangle for en musikalsk ildsjel.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.