Nå var riktignok konserten bare utsatt en dag, noe både «Tromsø» i 1973 og «iTromsøs» Feedback i 2018 forsøkte å lage en større greie av enn det var verdt. Dramatisering kalles det.
14. mai 1973 stanset SOUNDSATIONAL, en av Tromsø Jazzklubbs forløpere, billettsalget til Johansen/ Gustafson/ Mitchell-trio, eller hva de nå kalte seg, den norsk-svensk-amerikanske trioen som reiste Skandinavia rundt for å spille. Årsaken var at et opptak for radio og TV hadde tatt lengre tid enn planlagt, så konserten måtte bare utsettes.
Kenth var byens CD-konge
Egil «Bop»
Trommeslager Egil «Bop» Johansen var nordmannen som ble en av svensk jazz’ viktigste utøvere fra han flyttet til Stockholm i 1954. Klengenavnet kom av bebop, den rytmisk komplekse jazzsjangeren som var Johansens spesialitet. Rune Urban Gustafsson var gitaristen til Putte Wickman, en av verdens fremste jazzklarinettister. Den amerikanske kontrabassisten Red Mitchell var allerede en legende før han i 1968 flyttet til Sverige hvor han naturlig nok ble en gigantisk fisk i en liten dam.
Slik gikk det da «Bønna» flyttet til Oslo for å satse på musikken
«Rock&Roll» om jazz
Jazzmusikere har det med å spille med alle som vil spille med dem og velsignet være dem for denne innstillingen. Det var nemlig den som brakte de tre sammen.
Til stede på konserten var «Tromsøs» musikkjournalistduo, «Rock & Roll» som besto av Truls Meland og Arne Blix. De kunne rapportere om høy stemning i salen på Verdensteatret allerede fra første stund.
– Åpningen var kanskje noe tradisjonell, men det svingte fint, skrev «Rock & Roll» den 19. mai 1973.
«Det va eit trivelig hus. Synd det brant ned»
Kveldens høgdepunkt
Kveldens høydepunkt var improvisasjoner over svenske folketoner – i aller høyeste grad på moten akkurat da takket være den svenske pianisten Jan Johansson (som alle tre hadde spilt med):
– Både Johansens vokale innslag og gruppas fine improvisasjoner fikk virkelig publikum med og høgdepunktet på kvelden ble nådd, skrev «Rock & Roll».
Til slutt skal vi se på en av grunnene til at artister muligens liker seg ekstra godt her i Tromsø:
– Publikum forlangte ekstranummer – det ble det – et halvt minutts jazz/rock-nummer med Rune Gustafsson i fin stil.
Og publikum var fornøyd. Med et helt halvt minutt? Tromsøpublikummet var tydeligvis vant til å bli avspist med smuler fra de kulturelt rikeres bord.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.