– Jeg har begynt å spille meg opp igjen før kveldens opptreden. Jeg merket på fingrene at det hadde blitt litt for lite spilling siste tida. Ingen ting er glemt, bare litt gjemt. Men jeg lar de store og virtuose numrene som jeg for eksempel spilte den gang jeg ga store radiokonserter ligge denne gang. Det blir ingen Ungarsk Rapsodi nr. 2 av Liszt på Middagskjelleren i kveld, sa Paulsen til «Tromsø» den 22 oktober 1991. Derfor satset han på det han kalte et «underholdningsprogram» da han samme dag skulle gjøre comeback på Middagskjelleren: musikk som folk kjenner og som man kan synge med til.

Klatret opp veggen etter gitaren

Det var vel i stor grad det Paulsen hadde blitt kjent for, selv om han mestret de fleste sjangre. Men så hadde han hatt en hel livstid å øve:

– Min mor sang ofte og jeg mener å huske at jeg til og med hørte musikk i mors liv. Da jeg var fire klatret jeg opp etter veggen for å nå tak i en gitar og klimpre på den, sa Paulsen da han feiret 75-årsdag den 29. mai 2001.

For øvingsiveren var så stor at til og med hans musikkglade far «jagde» ham ut av huset og ned i fjæra nedenfor Strandvegen.

Kunstnerhybel i fjæra

– Min far, Oskar Paulsen, var tømmermann, så han innredet hemsen i naustet nede i fjæra til kunstnerhybel. Der øvde jeg. Der komponerte jeg.

Han studerte to semestre hos konsertmester Ottar E. Akre i Oslo og fant etter hvert veien hjem etter en «karriere» som sirkusmusikant. I Tromsø måtte han kombinere musikerjobben med å lage instrumenter og stemme dem.

– Det har ikke alltid vært lett å leve slik jeg har levd. Unge musikere fikk ikke stipender og den slags før i tiden. Og det hendte jeg måtte gå sulten til sengs om kvelden. Jeg unner absolutt dagens musikerspirer de tilskudd de kan få, det er viktig for at ikke unge talenter skal gå tapt.

Deltok i samfunnsdebatten

Men musikk var ikke alt Paulsen syslet med. Han deltok aktivt i samfunnsdebatten med sine unike innsikter. En av disse var denne om absolutt gehør som han sendte inn til Nordlys i 2006:

Alice Babs ble spurt i et tv-intervju: Har du absolutt gehør?

– Nei, heldigvis inte. Annars kunde jag inte sjunget med Duke Ellingtons tromboner.

Jeg har kommet til at absolutt gehør er en hemsko, en løgn – et toneleie enkelte ikke kommer ut av. Dem er det synd i!

Selv var Paulsen kjent for sitt følsomme øre, en praktisk egenskap for en pianostemmer. Som samfunnsdebattant deltok han også i «Tromsøs» Byrunde:

– Som instrumentreparatør og stemmer kan dette virke som jeg sager av den grenen jeg selv sitter på: La ikke instrumentet utsettes for solskinn eller trekk! Jeg kan love at om det blir utsatt for store temperatursvingninger, blir det fort ustemt. Lyden kommer fra klangbunnen, som sitter bak. Så trekk pianoet minst 10 cm fra veggen, så klinger det bedre. (27.06.01)

I et av NRKs Da Capo-program fra 1992 kan du høre Gudbrand Paulsen spille.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.