«Tromsøs» daværende nyhetsredaktør Kjell Larsen gikk så langt som å beskrive ham som «bymusikeren framfor noen» i en liten sak om Kjellmanns 70-årsdag, den 16. september 1977.

– Han ble født til musikk i det kjellmannske hjem som alene kunne mønstre et velbesatt lite orkester av omtrent alle slag fra salong til jazz.

I tillegg til Sverre besto nemlig «det kjellmannske hjem» av storebror Odd Erling og lillesøsknene Gerd Haldis, Rolf Arvid, Tordis, Kjell Arnulf, Leif, Tor Hermod og Knut Alfsøn. For å illustrere hvorvidt søsknene hans også var musikalske, viser vi bare til bildet av Tromsø Guttemusikkorps fra 1923: Gutten ytterst til høyre på andre rad er storebror Odd. Betegnende nok sitter Sverre Kjellmann selv rett til høyre for dirigenten.

Spilte for freden

At musikk har vært en viktig i familien viser folketellinga fra 1910. Der står faren, finnmarkingen Alf Kjartan Kjellmann oppført som «Musikfurer» (en furer var en norsk underoffisersgrad fram til 1930, journ.anm.) av yrke. I tillegg til «kontorist ved handelskontor». Det var nok slik han tjente til livets opphold.

Sverre Kjellmann fikk mye å si for byens musikk- og korpsmiljø hvor han selv deltok som liten. Etter kurs i orkesterdirigering ved Musikkonservatoriet, fant han sitt kall. Etter det var dirigentstokken aldri langt unna, om ikke i hånda så i hvert fall i ranselen.

Etter hvert startet Kjellmann sitt eget korps – Tromsø Ungdomskorps, som spilte både under avdukingen av Roald Amundsen-statuen på Prostneset i 1937 og da freden ble feiret i 1945.

Feiende elegant

– Janitsjarmusikken hadde en storhetstid her i mellomkrigsårene. Ungdomskorpset var en nyskapning som ikke minst ble båret fram av sin dirigent. Livet rundt den gamle paviljong i Rådhusparken, hører med til de minner som tromsøværingene bærer i sine hjerter.

Men Kjellmann var ikke bare en musiker. Han var også en underholder:

– En feiende eleganse er det en ikke minst erindrer av Kjellmann fra den gang. En ikke bare hørte, men en så også musikken.

Gitt mer enn man kan kreve

Men musikken var aldri noe Kjellmann skulle bli velstående på. I likhet med sin far fant han seg en kontorjobb i «den bykommunale revisjon».

– Han kunne nok dratt til andre steder som nok ville lønnet ham bedre enn hjembyen, De største oppdrag har han betegnende nok fått utenfra – [da Sortland musikkforening] hentet ham inn som dirigent og leder under en bejublet ferd til Amerika.

Kjellmann var også dirigent for Harstad Mandskor fra 1943–45. Vi tviler vel egentlig på hvorvidt dette var en post som var lønnet i henhold til tid og innsats.

– Alt det andre har mest gitt strevets og gledens frukter. Han har gitt langt mer enn en egentlig kunne ha lov til å kreve.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.