Det året valgte nemlig Kim Larsen å starte norgesturneen i Tromsø. Etter Larsens konsert i 1984 var det et åpenbart valg:+
– Kim Larsen klarte det verken The Monroes eller Åge Aleksandersen klarte, nemlig å få kontakt med Tromsø-publikummet. Og det i den grad at vi er fristet til å bruke superlativer som det siste tiårs konsert i Tromsø, skrev «Tromsøs» Per Eliassen den 13. oktober 1984.
Da hadde Larsen spilt for 2000 publikummere i Tromsøhallen, men at det skulle bli en så stor suksess var det egentlig ingen som ventet. Larsen selv var nemlig inne i en lite medievennlig periode.
– En artist med mutt oppførsel og dårlig kontakt med publikum må bare mislykkes overfor publikum i Tromsø, men alle forhåndstips ble gjort til skamme.
Comebacket som fikk fikk publikum opp på bordene
Tromsø-fenomenet
Konsertarrangør Kenth Wikbjer var enig i vår anmelders konklusjon:
– Ingen andre har klart å lage så god stemning i hallen.
Eliassen omtaler det han kaller «Tromsø-fenomenet»: at publikum går før konserten er ferdig. Hvis artisten annonserer siste låt på forhånd, «kommer tobakken opp av lomma og man tvinner en røyk på veg ut – midt i låten».
– Det er oss i dag en fornøyelse å meddele alle som gikk, at konserten ble fire og en halv låt lengre, og da svinget det!, skriver en hevngjerrig Eliassen.
Måtte søke barnevernet for å få spille
Ble nektet å røyke på flyet
Med et slikt bakteppe var det kanskje ikke så rart at Larsen kom tilbake med bandet Bellami seks år etterpå for å starte norgesturneen for plata «Kielgasten».
Idet «Tromsøs» Baard O. Aakvaag traff bandet på Langnes flere dager før konserten, spurte han om de kunne forvente seg en «god Kim Larsen-konsert?»
– Det får vi s’gu håbe, svarte Larsen tørt.
På flyet hadde han blitt spurt om å spille, men nektet da han ikke fikk lov til å røyke i kabinen. Vel framme trakk han derimot fram gitaren og det er tydelig at det var en Larsen i storform som ankom Tromsø og senere på kvelden skulle ut på byen.
Slik gikk det da «Bønna» flyttet til Oslo for å satse på musikken
Dansk dynamittgubbe
Beklageligvis ble det ikke samme suksessen som i 1984, men det sto ikke på Kim Larsen som omtales som en «dansk dynamittgubbe».
– Han var i sitt vanlige gode hjørne. Røyket, drakk, spilte bajas, lagde grimaser, fleipet med publikum – og spilte god musikk. [Men] med bare 700 tilskuere i Tromsøhallen var det vanskelig å få stemningen som skulle til for å løfte taket, skrev Per-Christian Johansen den 2. mai 1990.
Larsen selv tok det med ro:
– At det var lite publikum hadde lite å si. Konserten var planlagt og vel forberedt. Da var det bare å kjøre løpet og gi det vi hadde. Syntes det fungerte bra med god lyd.
Og ingenting er jo bedre enn at hovedpersonen selv er fornøyd.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.