Ole Tobias Olsen (1830-1924):

Nordlandstonens far

Skolemann, fotograf, salmedikter, folkeminne- og folkemelodisamler, organist, prest, urmaker, pianostemmer, ordfører og ingeniør. Ole Tobias Olsen hadde et travelt liv.
NORDLENDING: Basert på det fandenivoldske uttrykket Ole Tobias Olsen har på dette bildet, er det ikke utenkelig at han har levert en spøkefull kommentar til fotografen. Det var visstnok slik han var, «Nordlandsbanens far». Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum 

NORDLENDING: Basert på det fandenivoldske uttrykket Ole Tobias Olsen har på dette bildet, er det ikke utenkelig at han har levert en spøkefull kommentar til fotografen. Det var visstnok slik han var, «Nordlandsbanens far». Foto: Ukjent. Kilde: Oslo Museum 

Ranværingen Olsen huskes i dag best som «Nordlandsbanens far», blant annet fordi han personlig gikk store deler av ruta og stakk ut traseen som jernbanen skulle følge da den ble utbygd i tiårene fram mot 1962.

Færre vet om arbeidet hans for å samle inn nordnorske folketoner – særlig fra hjemtraktene sine i Dunderlandsdalen. 20. november 1978 skrev «Tromsø» om Folkemusikksamlinga ved Tromsø Museum:

– Den innsamlede folkemusikken er stort sett fra hele landsdelen, med et tyngdepunkt på Rana og Helgeland og Sør-Salten, informerer «Tromsø»

Denne forfordelinga av landsdelens søndre område var Olsens fortjeneste. Han og samlingens bestyrer, Arnt Bakke fra Saltdalen, som gikk av med pensjon i 1974. Siden da hadde ingen gjort noe med det verdifulle arkivmaterialet.

LYTT TIL viser som Ole Tobias Olsen samlet inn spilt inn av Helgeland Kammerkor.

LES OGSÅ: «Ti på tolv for folkemusikken»

Rodde til Tromsø for utdanning

Det tok ikke lange tiden før sognepresten i hjemtraktene hans oppdaget at Ole Tobias Olsen var en gløgg gutt og innen han var 17 hadde han overtatt læreransvaret i hjembygda. I 1851 rodde han til Tromsø fra Rana sammen med en kamerat for å gå på Tromsø Seminar. Den toårige lærerutdanninga tok han på ett år og var best i sin klasse. Så rodde han hjem igjen.

Olsen ble boende i Oslo i store deler av livet, men var en stolt nordlending. Ikke bare av fødsel, men også av lynne og fortellerglede. Under en preken han holdt senere i livet, mente han at Jesu mirakel da han stilnet stormen på Galilea-sjøen ville vært overflødig hadde bare disiplene hatt vett til å velge seg en ranværingsbåt. Han og Elias Blix grunnla i 1862 Nordlændingernes Forening som fremdeles er aktiv.

LES OGSÅ: Nordnorsk Viisegruppe fikk ishavsskipper til å gråte

Etter oppfordring fra Peter Christen Asbjørnsen og Ludvig Lindemann, en av Norges første musikkforskere, reiste Olsen hjem i 1870 for å samle inn folkemusikk og eventyr.

Da kunne han nok ha ønsket at Nordlandsbanen allerede var etablert, men denne kampen var det altså han selv som sto for. Nordlandsbanen ble vedtatt av Stortinget i 1923. Olsen døde i 1924.

LES OGSÅ: 40 år siden Ungdomslaget «gjenoppsto»

Den nordnorske visebølgen

Rotet rundt Folkemusikksamlinga i 1977 kunne ikke ha kommet på verre tidspunkt.

– Vi får daglig henvendelser fra musikere, visegrupper og andre som ønsker å få grave litt i materialet slik at de kan bruke det, sa Svein Nymo til «Tromsø». Dette var nemlig under «den nordnorske visebølgen».

Nymo spilte selv i Ungdomslaget Ny Von og kunne nok fritt grave i materiale. Det kunne også Ola Graff i Nordnorsk Visegruppe som i dag er kurator for Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum.

Samlingas spede start finner vi blant annet i materialet som «Nordlandsbanens far» en gang møysommelig hadde samlet inn. Derfor har Feedback forsøksvis gitt ham en ny tittel i overskrifta.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.