Det var ingen sankthansfeiring for gårdbruker Erland Ingebrigtsen (1767–1843) det året. Mens andre feiret, sanket han ved innerst i Efjorden i Nordland. Folldølingen Ingebrigtsen hadde gjort nordlending av seg rundt 1800 og var nå kjent som «Erland i Reppvika».
Plutselig hørte han musikk og siden han selv var spellemann kjente han igjen et festlig lag på musikken. Ingebrigtsen innså at det var de underjordiske som spilte til fest. Han la en av melodiene han hørte på minnet og spilte den da han kom hjem til fela si. Det ble «Brurmarsj fra Lødingen».
Måtte søke barnevernet for å få spille
Mangfoldig lærer
Så sier i hvert fall sagnet. Ingebrigtsens komposisjon slo an i nærområdet og de lokale spellemennene måtte lære seg brudemarsjen hans.
Slik overlevde den og spredte seg, fra spellemann til spellemann, inntil Daniel Hægstad (1864–1950) fra Lødingen skrev den ned en gang rundt 1930.
Da var Hægstad pensjonert lærer og bosatt hos sønnen i Levanger. Hægstad hadde hatt et mangfoldig yrkesliv, men var utdannet lærer fra Tromsø Seminar hvor han tok eksamen i 1887. Deretter virket han over store deler av Nord-Norge som lærer, kirkesanger, kordirigent, oppsynsbetjent, politioppsyn i forholdet mellom flyttsamer og fastboende finnmarkinger, varaordfører på Andenes fra 1905 og ordfører fra 1918. Og spellemann.
Gjorde comeback som 65-åring
«Gaardbruker og leilænding»
Hægstad hadde lært både Erlands brudemarsj og alle de andre slåttene som han også skrev ned, av sin far. Peder Danielsen var selv spellemann, men i likhet med sønnen, var ikke musikken noe han kunne livberge seg på. I folketellinga fra 1865 står han derfor oppført som «gaardbruker og leilænding» på gården Hæggstad i Lødingen.
Både far og sønn hadde nok spilt opp til bryllup. Det var nemlig et av oppdragene spellemenn kunne få. Da spilte man brudefølget fra husets dørstokk til kirkedøra. Der opphørte felespillet som kirkens menn anså som «syndig». Da brudefølget kom ut av kirka igjen, spilte fela igjen og gjerne langt utover natta.
Slik gikk det da «Bønna» flyttet til Oslo for å satse på musikken
Ikke høge tanker
Etter hvert som Hægstad skrev ned slåttene han husket, sendte han dem til likesinnede eksperter rundt omkring i landet.
– Hun hadde aldri drømt om at slik musikk fantes nordpå. Sørpå har de ikke høge tanker om oss nordlendinger, skrev han i et brev om en av sine eksperter.
Kilder: Ola Graff ved Nordnorsk Folkemusikksamling, Digitalt Museum. I Ola Graffs bok «Daniel Hægstad. Slåtter og slåttetradisjon i Lødingen» (2010) kan du lese mer om Hægstad.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.