Amundsens «kjæledægge»

«Hvorledes har ikke den glædet os og gjort mangen en lørdagskveld til fest. Den er vor kjæledægge, og giveren kan glæde sig over at ha fundet veien til alles hjerter.»
REKLAME: Roald Amundsens profil er umiskjennelig på denne reklamen for platespilleren Pathéfon.  Farre overtok i 1914 driften av Tromsø Musikkhandel i Storgata 62 da innehaver Chr. B. Pedersen døde. Farre hadde med det filialer over hele landet, men gikk konkurs i 1923. 

REKLAME: Roald Amundsens profil er umiskjennelig på denne reklamen for platespilleren Pathéfon. Farre overtok i 1914 driften av Tromsø Musikkhandel i Storgata 62 da innehaver Chr. B. Pedersen døde. Farre hadde med det filialer over hele landet, men gikk konkurs i 1923. 

Slik skriver Roald Amundsen om det han altså kaller sin, og mannskapets, «kjæledægge» på oppdagelsesferden gjennom Nordøstpassasjen med skuta «Maud». Men det er ikke lederhunden i noe hundespann han snakker om, eller isbjørnene i tegningen. Det er «vor præktige pathefon – den mest velkomne av alle gaver.» En helt ordinær platespiller, med andre ord. Men musikk er aldri helt ordinær.

– Den 24. [september] feiret vi den første fødselsdag, efter at vinterkvarter var etablert. Det var Hanssen, som aapnet sæsongen. [...] Efter middagen serveres det kaffe og likør samt en cigar. Om aftenen drikker man toddy og hører paa musikken, skriver Amundsen i sin bok «Nordøstpassasjen» og gir et lite innblikk i hvordan en musikksnutt kan løfte ei bursdagsfeiring fra en markering til en mer høytidelig affære. Det er kanskje vanskelig å forstå i disse dager da vi hele tiden har tilgang til all verdens musikk.

LES OGSÅ: De underjordiskes sang

Misvisende reklame?

Et av de selskapene vi i dag kan «takke» for denne utviklinga, er franske Pathé. Hvorvidt det var Pathé selv eller deres agent i Norge som i 1918 innså markedsføringspotensialet i Amundsens Pathéfon, vet vi ikke. En «Pathéfon» var jo i bunn og grunn bare en platespiller laget av Pathé og de hadde mange modeller. Den norske agenten het William Farre, trønder bosatt i Oslo, og hans butikk i Tromsøs Storgate tjente nok godt på denne reklamekampanjen. For hvem vil vel ikke ha platespilleren som også selveste Roald Amundsen brukte? Skal vi tro reklamen hadde den også tydeligvis magiske evner som fikk de villeste dyr til å danse.

LES OGSÅ: «Tiårets konsert i Tromsø»

Skamløst sentimental

Så hvilke plater fikk isbjørnene til å danse i 1918? Det er selvfølgelig vanskelig å vite hva Amundsen hadde med seg, men det forelå allerede et imponerende antall klassiske innspillinger, så vi regner nesten med at denne sjangeren var godt representert i polfarerens platesamling. Kanskje var også Gotthard Erichsens «Kristianiavalsen» med om bord, sammen med «Rock-A-Bye Your Baby (With a Dixie Melody)»? Sangeren, Al Jolson, var kjent for sin skamløst sentimentale stil og hadde flere slagere det året.

LES OGSÅ: Måtte søke barnevernet for å få spille

«Tiger Rag» til isbjørnene

Den mest populære plata i 1918 var imidlertid en nyskapning. The Original Dixieland Jass Band tilskrives nemlig æren for å ha gitt ut den første kommersielle jazzplata («Livery Stable Blues» i 1917) og i 1918 fulgte de opp med «Tiger Rag/Skeleton Jangle». Kort tid etter rettet de opp den nå åpenbare skrivefeilen i navnet sitt. «Livery Stable Blues» var en enda større hit enn «Tiger Rag» og regnes i dag som en av de første platene som solgte over en million kopier.

Men nå gjetter vi bare. Det har blitt observert plater på en bod i Amundsens gamle villa, Uranienborg i Oppegård. Der står kanskje svaret.


LES ALLE Feedbacks musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.