Alle som kjenner til «Nordlys»-journalist Oddvar Nygårds skarpe penn, vet hvor vanskelig det kan være å målbinde ham, og «nesten stum av overraskelse» er vel så nær som noen har kommet.

Men la oss innse det, selv om mange sikkert hadde sett oss journalister målbundet hele tiden, ville det bli kjedelig å lese avisene, så derfor ser vi nærmere på hva deLillos faktisk leverte den 3. mai 1989.

Aldri tilhørt menigheta. Før nå.

– Jeg har aldri tilhørt den menigheta som for lengst har utropt gruppa til popgenier og redninga for norsk popmusikk. Men etter det disse gutta presterte på Rogers, er jeg tilbøyelig til å skrive under en hvilken som helst svulstig hyllest, skrev Nygård i «Nordlys» den 6. mai 1989 – den gang det kunne ta tre dager før en konsertanmeldelse kom på trykk.

Nygård lot seg særlig imponere over hvor samlende bandet var: Rogers-publikummet («ei usalig blanding av rødruss, soldater på perm og diskofreaks») var nemlig ikke alltid ute etter nye musikalske opplevelser:

Offentlig sjølkritikk

– Sannheta at det tok deLillos sekunder å forvandle denne forsamlinga til et av de beste konsertpublikum jeg har opplevd i Tromsø. Jeg ville på forhånd, med god støtte i alle mine hardt tilkjempete fordommer, benekta at noe sånt var mulig. Men det skjedde. Og jeg tvinges herved til ydmykt å ta offentlig sjølkritikk på alt stygt jeg noensinne har sagt om folk som liker å gå på diskotek.

Målbundet og ydmyket. Det kan være tøft å være anmelder, men som for musikkelskere flest var konsertopplevelsen det eneste som hadde betydning for Nygård:

– Det var en stor konsert. Lyden var fenomenal. Publikum var flott. Og deLillos er mange ganger så god som jeg hadde innbilt meg. De er simpelthen et av de beste norske rockebanda jeg har hørt.

Fire store norske

Det er vanskelig å krangle om dette i disse dager, da oslobandet nå regnes som et av de fire store norske rockebanda sammen med DumDum Boys, Raga Rockers og Jokke og Valentinerne (på et tidspunkt var det visstnok Kjøtt, The Aller Værste!, De Press og The Cut som var norsk rocks fire store.) Bandet har holdt det gående siden 1984 og ga i 2017 ut «La oss bli fri for all nostalgi». Det ble spilt inn akustisk og live med en enslig stereo-mikrofon over to februardager i 2017. Bare to måneder senere var den ute i «platesjappene» (eller for Tromsøs del: Platesjappa.)

Blant «De fire store» er det ingen som splitter folket mer enn deLillos og bandets kvaliteter kan diskuteres til det kjedsommelige, men Nygård slo tydeligvis fast folkeopinionen allerede i 1989:

– DeLillos er ikke popgenier. Men de er det nærmeste som gamlelandet noensinne har frambrakt.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.