«Willie Nelson & Family» besøkte Norge i 1996 for åtte konserter, hvorav bare en i Nord-Norge. Det var nok Willie sjøl som la vekt på «Family»

– På scenen står en gjeng middelaldrende og eldre musikere som tydelig koser seg. På perkusjon spiller en gubbe en kunne anta er sjefens bestekompis. Bak pianoet lillesøster Bobbie.

Helge Matland, «Tromsøs» kulturjournalist, høres ikke særlig imponert ut idet han innleder sin anmeldelse (publisert 18. mai), men i likhet med resten av publikum lot han seg sjarmere av Willie Nelsons «langsomme sjarm».

Dansegalla og vekkelsesmøte

– Etter hvert som han spiller og vi husker, fester han grepet om oss stadig sterkere. Til slutt har vi ikke bare reist oss. Noen står også og danser på stolene.

– I den store salen befinner seg alle avskygginger av mennesker. Dette er både dansegalla, vekkelsesmøte og rock’n’roll på en gang.

Med en musikalsk karriere som allerede i 1996 strakte seg et halvt århundre tilbake i tid (han tok sin første gitaristjobb i 1942 da han var ni år gammel. Riktignok i et polkaband, men en gig er en gig!), hadde Willie nok låter å plukke fra:

Begeistret for Norge

«Crazy», «Night Life», «Funny How Time Slips Away» «Valentine», «On the Road Again». Og de låtene han ikke hadde skrevet selv, som «Blue Eyes Crying In The Rain» og «Georgia On My Mind», hadde han gjort så til de grader sine egne at folk fremdeles tror han har skrevet dem selv.

«Nordlys» var også på konsert den dagen, og Oddvar Nygård hadde fått et intervju med «The Red-Headed Stranger». Der bekreftet Willie et seiglivet rykte:

– Jeg og Paul ble en gang på sekstitallet ble så begeistret for Norge etter noen spillejobber her, at vi faktisk reiste rundt for å se om vi fant et høvelig sted vi kunne slå oss ned.

Trommisen passer på

Paul English har spilt sammen med Nelson siden 1955 (fast siden 1966) og omtales som mannen som «watches Willies back.» Både i bokstavelig og overført forstand. English sørget på mystisk måte for at Willie fikk tilbake rettighetene på to av hans store hiter «Nightlife» og «Family Bible». Og sto ved Willies side da svigersønnen kom etter ham. Svigersønnen likte nemlig dårlig den velfortjente ørefiken Willie ga ham i forsvar av sin datter. English satte en stopper for skuddvekslingen rundt Willies hus i Nashville med noen velplasserte runder i svigersønnens støtfanger.

Og i Tromsø, som overalt ellers, satt han bakerst på scenen og holdt takten, en av Willies utvidede familie. Akkurat slik publikum følte seg etter konserten.

LES ALLE Feedbacks musikkminner