Tzimon «Goldfinger» Barto:

Den klassiske musikkens Lemmy?

Klassisk pianist, dirigent, komponist, forfatter, bodybuilder, poet og filosof. Tzimon Barto har mange føtter å stå på og har vært en kontroversiell figur innenfor den klassiske musikkverden, men ikke i Tromsø.
TAR DET PIANO: Tzimon Barto, eller Johnny Barto Smith jr. som han egentlig heter, fotografert i Tromsø. «Tzimon Barto har lært å kle seg etter norske vinterforhold, her med Davy Crockett-pels fra Texas», skrev fotograf (og journalist) Baard O. Aakvaag han som bildetekst da bildet først ble publisert. 

TAR DET PIANO: Tzimon Barto, eller Johnny Barto Smith jr. som han egentlig heter, fotografert i Tromsø. «Tzimon Barto har lært å kle seg etter norske vinterforhold, her med Davy Crockett-pels fra Texas», skrev fotograf (og journalist) Baard O. Aakvaag han som bildetekst da bildet først ble publisert. 

Siden han besøkte byen for første gang i 1982 med sin pianolærer Adele Marcus utviklet det seg nemlig gjensidig respekt. Ifølge «Tromsøs» journalist (og tydeligvis en fan) Baard O. Aakvaag hadde han vært tilbake i Tromsø nesten årlig siden da.

– Nå vil jeg bygge sommerhus i Tromsø. Tromsø er gudenes land, sa Barto til «Tromsø» den 18. november 1988.

LES OGSÅ: Mange fortjener heder for sine forsøk på å sprite opp somrene med kondomregn og thrashmetal

– Jeg var bare en drittsekk

Han var da tilbake i byen for å gi en «master class» på Musikkonservatoriet på oppdrag fra sin gode venn Tori Stødle og nyttet høvet til å holde konsert på Kulturhuset. For øvrig den eneste i Skandinavia det året.

25-årige Barto var på denne tiden det klassiske musikkmiljøets vidunderbarn og «enfant terrible» samtidig. Han gjorde ting på sin egen måte, spilte med frynsete «piratskjorter» istedenfor den mer tradisjonelle smokingen og var, etter eget utsagn, ikke alltid like lett og ha med å gjøre. Etter å ha spilt på en festival i USA (hvor han også var aktuell som festivaldirektør) ble han fortalt: «Alle musikerne hater deg»

– Og da hadde jeg ikke engang gjort noe. Jeg var bare en drittsekk, har Barto, som vanlig avvæpnende ærlig, kommentert i etterkant.

LES OGSÅ: Måtte søke barnevernet for å få spille

Feriehus i Malangen?

I 1988 var han vel kanskje på sitt travleste med over 100 konserter årlig. Til Tromsø kom han to timer før konserten i Kulturhuset, rett fra en konsert i Tyskland. Dagen derpå skulle han spille i Wien før det bar hjem til USA og en omfattende nasjonal turne. Kanskje ikke rart at han søkte etter et sted å bygge seg en fritidsbolig. Han hadde allerede funnet tomta i Malangen og var klar til å bygge et feriebolig like unik som ham selv: Det ene huset skulle ha en glasskuppel, det andre skulle være en trepyramide og det tredje et kubehus av stein.

LES OGSÅ: 40 år siden Ungdomslaget «gjenoppsto»

Sparte ikke på konfekten

I 1990 spilte han i Tromsø igjen i anledningen Winter Cities-konferansen. Den konserten gir et lite innblikk i Bartos teknikk.

– Barto sparte ikke på konfekten under Winter Cities-konserten. Bartos siste akkord i ekstranummeret flyttet klaveret en halv meter bortover scenen, sa «fanboy» Baard O. Aakvaag den 10. januar 1990. Og sikkert bare for å skryte spilte Barto et av de vanskeligste klaververkene; Franz Liszts «Etudes, d’execution transcendante d’apres Paganini». Vi begynner å forstå hvordan noen bare kan bli lagt for hat.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.