«Gula Gula» 30 år:

Fra «djevelens musikk» til «superkult»

Mye har skjedd for joiken de siste 100 årene. Og det meste skjedde på de siste 30 takket være Mari Boine.
RIDDER MARI: I 1989 fikk Mari Boine Spellemannprisen for skiva «Gula Gula» med undertittelen «hør stammemødrenes stemme»; I 2009 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden; I 2018 fikk hun Spellemannprisens ærespris og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet. Her er hun strålende fornøyd på Nobile i Tromsø 2. februar 1989. Foto: Mona Hansen 

RIDDER MARI: I 1989 fikk Mari Boine Spellemannprisen for skiva «Gula Gula» med undertittelen «hør stammemødrenes stemme»; I 2009 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden; I 2018 fikk hun Spellemannprisens ærespris og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet. Her er hun strålende fornøyd på Nobile i Tromsø 2. februar 1989. Foto: Mona Hansen 

 
  (Foto: Hanna N. Hansen, Indre Billefjord)

  Foto: Hanna N. Hansen, Indre Billefjord

1 / 3

Ifølge Sveriges Radio som laget sitt eget spesialprogram til henne har «Mari Boine banat väg för dagens jojkartister», mye takket være «Gula Gula» («Hør hør»), hennes andre plateutgivelse. Den ble gitt ut av Peter Gabriels plateselskap Real World i 1989. Real World er kjent for å gi ut såkalt «world music» av høy klasse.

– Det har vært fantastisk for oss å få sjansen til å jobbe med deg. Du er en fantastisk sanger, du synger fra hjertet og sjelen og du slåss for ditt folk, sa Gabriel i en videohilsen til Boine da hun i 2015 ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Mari Boine? Rock? Her er ingen interessekonflikt. Mari Boine er like mye joik som hun er jazz og rock og hvilken som helst annen sjanger hun velger å befatte seg med.

LES OGSÅ: Stor stjerne i liten by

Studerte gamle lydopptak

Med «Gula Gula» gjenoppfant Boine joiken for vårt århundre. Med god hjelp av nå over 50 år gamle lydopptak.

– Den gamle joiken var nemlig i ferd med å forsvinne. Joiken var blitt så ryddig, så stueren, og med strenge restriksjoner i kristendommen var man redd den delen av joikearven. I universitetets arkiver fant jeg lydopptak av joik, av Nilla Biti fra Karasjok. Det var stort for meg. Jeg er et veldig åndelig menneske som har vokst opp med mye rørelser som de læstadianske forsamlingene hadde mye av. Jeg tror det var rester av sjamanistiske tradisjoner. Jeg lette etter joik som bevegde seg mer mot transen. Da jeg fant dette hos Biti, var det et bevis på at vi også hadde litt av det i vår kultur, sa Boine til Altaposten i 2018.

LES OGSÅ: Amundsens «kjæledægge»

Kommer aldri til å tilgi

Boines familie var sterkt religiøs og ifølge sangeren delte de den gjengse oppfatningen av joiken. Hennes egen far skal ha sagt at det var «djevelens musikk». Denne oppfatninga kom til landsdelen med kristendommen og særlig med den pietistiske læstadianismen. Boines musikk har bidratt til å heve takhøyden, men så sent som i 2013 reagerte mange finnmarkinger på at trompetist Ole Edvard Antonsens band joiket i Kautokeino kirke.

– Å joike i kirka er en synd som vi aldri kommer til å tilgi, sa nestleder Nils H. Henriksen i Kautokeino menighetsråd til NRK. Nå er alle konserter forbudt i kirka. For sikkerhets skyld.

LES OGSÅ: De underjordiskes sang

Superkult

I 2017 var statskanalen imidlertid kommet så langt at «joik» ble en egen sjanger i det populære programmet «Stjernekamp».

– Joik er veldig ukjent for meg, men det blir superkult. Det er en hyllest, og en ære å få prøve, sa deltaker Adam Douglas.

Nordnorske Ida Maria (selvfølgelig med samisk blod i årene) framførte i den anledning «Gula Gula» av Mari Boine.

Øvrige kilder: Siv Ellen Kraft, Nordnorsk Folkemusikksamling, Verdens Gang, Aftenposten, Sveriges Radio, Altaposten.